En kvinne fra Narvik saksøkte gårdeier ved dennes ansvarsforsikrer etter at hun falt på et glatt fortau utenfor bygget. Kvinnen var gravid da ulykken skjedde, og pådro seg varige skader i fallet. Hun tapte søksmålet både i tingretten og i lagmannsretten.

Fra tingrettsdommen beskrives faktum slik:

«A som bodde i —veien i Narvik var ute 20.02.2008 ca kl. 12.30. Hun var på veg hjemmefra til Narvik sentrum. Hun gikk langs Brugata sydover på fortauet. Helt i bunnen av en lite bakke ned mot krysset til Frydenlundsgata falt hun på fortauet ved Domuskvartalet. Det var glatt og isete på fortauet.

A var gravid i sjette måned. Hun falt på venstre side og skadet venstre hofte betydelig, brudd. Det ble ringt etter ambulanse som etter kort tid kom til stedet, og kjørte den skadde A til Narvik sykehus.

A ble overført til UNN Tromsø, hvoretter hun fikk et lengre sykehusopphold. Hun var innlagt på sykehus i ca. 6 uker. Hun måtte senere få helprotese i venstre hofte. Av spesialisterklæring av 05.06.09 fra lege/ortoped Anders Christensen har skaden hun ble påført medført en medisinsk invaliditet på 35%.»

 

Hovedspørsmålet i retten var om gårdeier eller vaktmesterselskapet hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å unnlate å strø, eller ved å strø for dårlig- den aktuelle dagen.

Kvinnens advokat hevdet i prosedyren at det var svært glatt den aktuelle dagen, og at det enten ikke var strødd eller at det var strødd for dårlig. Som følge av manglende strøing, var gårdeier ansvarlig for det økonomiske tapet kvinnen fikk ved fallet.

Lagmannsretten bemerket at det er skadelidte som har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt. Skadelidte hadde etter rettens syn ikke ført bevis for at det ikke var strødd den aktuelle dagen eller at det var strødd for dårlig.

 

 

Fra dommen fremgår at:

«Det er enighet om at det foreligger en skade og at skaden har utløst et økonomisk tap. Det lagmannsretten må ta stilling til er om Domuskvartalet AS eller deres oppdragstaker, Markussen AS, har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved å unnlate å strø, eller ved å strø for dårlig – den aktuelle dagen.

Lagmannsretten legger til grunn at det var glatt og islagt på fortauet utenfor Domusbygget 2. februar 2008. Lagmannsretten legger videre til grunn at Domuskvartalet AS hadde plikt til å strø fortauet utenfor bygget når det var glatt føre. Plikten framkommer av politivedtektene for Narvik § 15 som lyder slik:

«Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt».

Om det nærmere innhold i strøplikten viser lagmannsretten til Rt-1979-513:

«Det er på det rene at grunneier når det er glatt plikter å strø det fortauet hvor Gunnes falt. Som for private grunneiere er det en streng plikt som er pålagt kommunen. Det betyr ikke at fortau skal være strødd til enhver tid. Kravet til strøing må avpasses etter det som er rimelig og praktisk gjennomførlig.»

Lagmannsretten er videre enig i den nærmere beskrivelse av normen for forsvarlig strøing som framkommer i lagmannsrettens premisser i Rt-1969-560:

«Man må som i andre relasjoner legge til grunn at plikten til å rydde og strø er pålagt som en hjelp for fotgjengere til på glatt føre å ta seg frem i byens gater. Det er ikke forutsetningen at den skal eliminere enhver risiko, og fremfor alt ikke fri den enkelte fotgjenger fra selv å vise tilbørlig aktsomhet. Og i forbigående situasjoner kan det endog være nødvendig å bevege seg til fots bare med den aller største forsiktighet.»

I Rettspraksis er det lagt vekt på om gårdeieren har etablert forsvarlige rutiner i forhold til å oppfylle strøplikten. Fravær av slike rutiner vil kunne medføre ansvar ved skade. Det vises til Rt-1960-1201, LB-2000-3235 og LF-1998-290. At det generelt er etablert gode rutiner kan på den annen side ikke være til hinder for erstatningsansvar dersom rutinene ikke blir fulgt, eller dersom det er foretatt uforsvarlige vurderinger.

Domuskvartalet AS hadde inngått avtale med firmaet Markussen AS om fortløpende vintervedlikehold av området rundt bygningen. Ansvaret innbefattet brøyting, rydding og sandstrøing ved behov. I tillegg var det gjort avtale med Vaktservice AS om strøing foran inngangen. Vaktservice AS hadde også instruks om å kontakte Markussen AS dersom det ble registrert behov for ytterligere strøing. Etter lagmannsrettens syn har Domuskvartalet AS gjennom disse avtalene etablert forsvarlige rutiner for strøing. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vekt på at ordlyden i kontrakten mellom Markussen AS og Domuskvartalet AS ikke omtaler fortauet, men refererer til «vei og parkeringsplass i tilknytning til Domussenteret». Lagmannsretten finner det klart at alle involverte var innforstått med at oppdraget omfattet parkeringsplassen på baksiden av bygget og fortauene rundt bygget, og at avtalen ble praktisert i tråd med dette.

Til spørsmålet om det var strødd på fortauet på det tidspunkt ankende part falt og slo seg, trekker bevisførselen i ulike retninger. Ankende part har forklart at det overhodet ikke var strødd. Denne observasjonen bekreftes av hennes sønn som kom til stedet like etter fallet. Vitnet Kristine Bjerkelund har bekreftet at det var glatt føre i Narvik denne dagen, men hun hadde ingen sikker erindring om hvordan føreforholdet var på ulykkesstedet. Framlagt strølogg fra Markussen AS viser at det ble strødd 1 m3 rundt Domuskvartalet 20. februar 2008, og at strøingen var ferdig kl. 12.01, ca. 40 minutter før ulykken skjedde. Lagmannsretten legger til grunn at loggen ble ført umiddelbart etter utført arbeid i tråd med gjeldende rutiner hos Markussen AS. I det samlede bevisbilde må dette tidsnære, objektive bevis tillegges betydelig vekt. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt. Etter bevisførselen kan ikke lagmannsretten se at det kan legges til grunn med overvekt av sannsynlighet at det ikke var strødd eller at det var strødd uforsvarlig på tidspunktet for ulykken. Lagmannsretten bemerker at det forhold at det var glatt og at skadelidte gled og falt ikke i seg selv er tilstrekkelig bevis for at strøplikten ikke var ivaretatt på en forsvarlig måte. Også der det er tilfredsstillende strødd vil det kunne finnes glatte partier hvor det vil være forbundet med en viss fare å bevege seg.»

Etter dette konkluderte retten med at kvinnen ikke hadde «ført tilstrekkelig bevis for at Domuskvartalet AS eller deres oppdragstaker har utvist ansvarsbetingende uaktsomhet, og anken må følgelig forkastes.»

Kvinnen ble samlet sett idømt sakskostnader på 18.000 kroner for tingretten – et beløpt som må anses som relativt sett svært lavt.