Etikk skal ligge som en en grunnsten for enhver seriøs advokat og hans advokatvirksomhet. Alle advokater i Norge plikter å følge «de advokatetiske regler». I denne artikkelen gis en introduksjon til advokaters etiske ansvar, og de formelle reguleringene av advokatetikken.


Advokaters rolle

Advokater spiller en sentral rolle i rettstaten. Uavhengige advokater skal fremme rett og hindre urett, være «kjentfolk» som veileder publikum i ukjent juridisk landskap, og være talerør for både enkeltindivider og virksomheter som har behov for å forsvare sine juridiske rettigheter.

For å kunne løse disse oppgavene, er advokater også gitt en del privilegier. Advokatens krav på uavhengighet står sentralt. Videre er det strenge vernet mot innsyn i advokatens virksomhet en privilge som skal beslytte både advokater og klienter, slik at partene uhindret skal kunne kommunisere i saker. Advokater har videre enrett på å føre saker for de alminnelige domstolene på vegne av klienter. Både for å løse de viktige samfunnsoppgavene advokater har, og for at profesjonen skal kunne opprettholde sin legitimitet og monopolstilling, er det viktig at advokatene har et sterkt fokus på etikk.

[box type=»info» border=»full»]

De normene som gjelder for advokaters etiske regler, er i dag regulert i «De advokatetiske regler» – RGA, som også er inntatt i Advokatforskriften kapittel 12. (se lovdata) [/box]

 

Advokatetikkens historiske utvikling

Advokatforeningen fikk de første skrevne regler om god advokatskikk i 1946, gjennom regler for «god sakførerskikk og kollegialt forhold”. Tanken om etisk en slik formell «selvjustis» var imidlertid ikke ny for den tids sakførere. Advokatforeningen hadde i mange år før dette håndhevet justis på grunnlag av hva som var ansett som god advokatskikk. Reglene har gjennomgått flere revisjoner, og spesielt viktig og omfattende var revisjonen i 1991, der reglene også ble harmoisert med de europeiske reglene fastsatt av The Council of Bars and Law Societies of Europe (CCBE) gjennom CCBE Code of conduct. Nevnes kan også at det i 1956 ble fastslått retningslinjer for pressens omtale av rettssaker. gjennom et samarbeide mellom Sakførerforeningen og Norsk Presseforbund.

Opprinnelig gjaldt reglene for god advokatskikk bare for Advokatforeningens medlemmer. Medlemskap i Advokatforeningen er ikke obligatorisk for advokater, og advokater som ikke var medlem av foreningen var derfor ikke forpliktet til å følge reglene. Ved en lovendring i 1995, ble imidlertid «Regler for god advokatskikk» innlemmet i advokatforskriften. I dag  gjelder derfor reglene for alle advokater uavhengig av om de er medlem av Advokatforeningen eller ikke.

 

 

Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.

RGA punkt 1.1.

 

Hva er de viktigste advokatetiske reglene?

Tre prinsipper står særlig sentralt for alle advokater:

[ordered_list style=»decimal»]

  1. Uavhengighet
  2. Tillit
  3. Fortrolighet[/ordered_list]

Advokaters uavhengighet

Advokaten skal organisere sin advokatvirksomhet slik at klienten kan være helt trygg på at rådene gis helt fritt og uavhengig av andre interesser.

advokatetikk

Dette er regulert i RGA For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at advokatens rådgivning og opptreden ikke påvirkes av uvedkommende hensyn 3).

Det er avgjørende at advokaten ikke lar seg påvirke av hverken egne personlige eller økonomiske interesser, press fra andre advokater, klienter, domstolene, presse eller andre utenforstående. Et utslag av kravet om uavhengighet er at advokaten ikke kan inngå en avtale der han for eksempel skal få en andel av erstatningskravet som klienten har, siden dette vil medføre at advokaten får en direkte økonomisk interesse i saken (ut over normal salær, f. eks på timebasis), og dermed ikke lenger kan anses som uavhengig.

 

Advokaters virksomhet bygger på tillit

RGA punkt 2.2 fastslår at advokater er  «avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.» Dette er et helt selvsagt prinsipp. Samtidig er det en viktig rettesnor, som stiller krav til hvordan advokaten opptrer. Det sentrale med reglen er at advokaten skal oppfylle samfunnets forventninger om saklig og korrekt opptreden. Oppfyllelse av alle de øvrige etiske kravene er den beste måten å opprettholde tilliten både til den enkelte advokat og til advokatstanden som helhet.

 

Krav til advokatens fortrolighet- og taushetsplikt

Fortrolighetsplikten – det vil si taushetsplikten – som en advokat er underlagt er svært streng. Publikum som henvender seg til en advokat er ofte i en krise eller i en situasjon som kan gjøre det nødvendig å dele svært private forhold med advokaten. Det er da et selvsagt og grunnleggende krav at advokaten skal holde den informasjonen klienten gir fortrolig. Advokaters taushetsplikt er, på linje med den taushetsplikt som ligger til profesjoner som leger og prester, også regulert i straffeloven.

Straffeloven § 144, oppstiller derfor straffansvar for advokater som «åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør».

Fortrolighetsplikten er videre regulert i RGA pkt. 2.3.1. Bestemmelsen lyder:

[box type=»info»]

«Det er av sentral betydning for advokatens virke at klienter og andre kan gi advokaten opplysninger som advokaten er forpliktet til ikke å meddele videre. Advokatens plikt til å behandle opplysningene fortrolig, er en nødvendig forutsetning for tillit og er således en grunnleggende og overordnet rett og plikt for advokaten. Advokatens plikt til å bevare taushet om opplysninger han mottar, fremmer rettspleien så vel som klientens interesser og har derfor krav på en særlig beskyttelse fra statens side.»

[/box]

Bestemmelsen er i praksis forstått slik at plikten til fortrolighet går lengre enn den lovpålagte taushetsplikt.  Det er endelig i reglenes pkt. 2.3.3 bestemt at taushets- og fortrolighetsplikten også omfatter personer som advokaten i sin virksomhet som advokat, har i sin tjeneste.

 

Sanksjoner ved brudd på de advokatetiske regler

Brudd på reglene for god advokatskikk kan medføre sanksjoner mot advokaten. Det finnes et særlig disiplinærsystem, som administreres av Advokatforeningen. Dersom for eksempel en klient mener at advokaten har brutt reglene for god advokatskikk, kan man klage inn advokaten for disiplinærorganene. Disiolinærutvalget / nemnda kan for eksempel ta stilling til om advokaten har tatt for høyt salær, og kan gi advokaten (med stigende alvorsgrad) enten: 

  • kritikk
  • irettesettelse, eller
  • advarsel

 

Siden de advokatetiske regler anses som uttrykk for generelle normer for drift av advokatvirksomhet, kan brudd på reglene som medfører økonomisk tap for klienten kunne være viktige momenter ved en sivil erstatningssak. Brudd på reglene kan med andre ord gjør at advokaten kommer i økonomisk ansvar.

Ved alvorlige brudd på RGA står advokaten i fare for å miste sin advokatbevilling og eller få andre reaksjoner fra  Tilsynsrådet eller Advokatbevillingsnemnden. Dette gjelder spesielt ved de særlig grove brudd, eller der advokaten har hatt flere fellende displinærsaker mot seg fra før.

[box type=»info»]

På Advokatforeningens nettsider er det gitt en god oversikt over disiplinærsystemet

[/box]

 

Videre lesning

Mer informasjon om de reglene for advokatetikk og disiplinærsystemet finner du på disse nettsidene:

Lovdata

Advokatforeningens nettsider

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet