Pangea Property Partners er navnet på en av de ledende aktørene innen tyngre eiendomstransaksjoner i Norge og Sverige. Selskapet ble opprinnelig stiftet av en utbrytergruppe fra SEB Enskilda, med syndikeringsnestoren Bård Bjølgerud i spissen  juni 2009. Symbolikken i navnet «Pangea» er ikke beskjeden: det kommer fra gresk og betyr «all jord».

Selv om navnet spiller på et ønske om all jord, ser det imidlertid ut som om selskapet står uten noe så grunnleggende som et gyldig navn på selskapet.

I oktober 2007 ble nemlig et annet selskap registrert i Foretaksregisteret, Pangea AS. Dette selskapet tilbyr kredittkort med en såkalt «miljøprofil» der 1 % av betalingsbeløpet går til et «grønt fond». Selskapet er registrert i Brønnøysund med næringskode 73.110 reklamebyråer.

I januar 2010 kom det krav om at Patentstyret skulle foreta en såkalt «administrativ overprøving av registreringen av foretaksnavnet «Pangea Property Partners». Ved en administrativ overprøving kan Patentstyret beslutte at registreringen av foretaksnavnet er ugyldig. Konsekvensen av å få en adminstrativ avgjørelse mot seg er altså alvorlig.

For Pangea Property Partners AS fant både Patentstyrets 1. og annen avdeling at foretaksnavnet krenket kredittkortselsakpet Pangea AS sine rettigheter.

Oslo tingrett har nå opprettholdt Patentsyrets beslutning. Vi vil anta at dommen vil bli anket videre, og det blir spennende å se det endelige og rettskraftige utfallet.

I mellomtiden gjengis utdrag fra dommen. Først inntas deler av beslutningen fra Partentstyrets 2. avdeling:

Annen avdeling er kommet til samme resultat som Første avdeling.

Etter foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 må et foretaksnavn ikke inneholde noe som er egnet til å forveksles med et varemerke eller med foretaksnavn. Spørsmålet er om registreringshavers foretaksnavn Pangea Property Partners AS er egnet til å forveksles med innsigers eldre ordmerke Pangea og foretaksnavnet Pangea AS.
Annen avdeling er enig med Første avdeling i at Pangea er et særpreget kjennetegn eller kjennetegnselement – i hvert fall for de tjenester innsiger og registreringshaver tilbyr. Annen avdeling er også enig i at elementene Property Partners AS er beskrivende for virksomhetenes art og selskapsform. Dominantene i de to kjennetegnene er identiske.
Når det gjelder tjenesteslagslikheten/bransjelikheten, tiltrer Annen avdeling Første avdelings uttalelser om at Patentstyret for varemerker er bundet av hvilke tjenester varemerket faktisk er registrert for, mens man for foretaksnavn kan gjøre en konkret helhetsvurdering der faktisk bransjebruk på vurderingstidspunktet er det vesentlige moment, jf. Ot.prp.nr.43 (2002-2003) s. 34-35.

Pangea AS er registrert med reklamebyrå som bransjeangivelse, men driver bl.a. med kredittkorttjenester. Pangea Property Partners AS er registrert med næringskode verdipapirmegling og driver med corporate finance virksomhet, særlig rettet mot oppkjøp i eiendomsbransjen. Første avdeling har lagt til grunn en høy grad av merkebevissthet i omsetningskretsene til begge parter. Det kan da ikke være noen innvending mot Første avdelings avgjørelse, at man skulle lagt til grunn omsetningskretsen for registreringshavers tjenester. Første avdeling har dermed tatt hensyn til at Pangea Property Partners AS kundegruppe har høy merkebevissthet. Dessuten virker det fremmed for Annen avdeling at man, som anført fra registreringshaver, i forvekselbarhetsvurderingen ikke skal kunne ta hensyn til omsetningskretsen til det varemerke eller foretaksnavn hvis beskyttelse kan trues av det yngre foretaksnavn. Det må antas at samtlige kunder av Pangea Property Partners AS, også er potensielle kredittkortkunder, selv om kun et fåtall av alle kredittkortkunder er potensielle kunder av Pangea Property Partners AS.

Selv om det rent faktisk kan være sjelden at samme aktørene driver med corporate finance-tjenester og kredittkorttjenester, vil omsetningskretsen lett kunne tro at så er tilfelle. Selv en merke- og kvalitetsbevisst kundegruppe, er neppe velinformert om detaljene i finansmarkedsreguleringen og hvilke kvalifikasjoner og tillatelser som skal til for henholdsvis verdipapirmegling og kredittkorttjenester. De fleste vil imidlertid ha merket seg at de store finanshusene både tilbyr kredittkort, corporate finance-tjenester og eiendomsmegling. Etter Annen avdelings vurdering er risikoen stor for at omsetningskretsen kan få inntrykk av at det finnes en kommersiell forbindelse mellom Pangea Property Partners AS og det eldre varemerket Pangea og foretaksnavnet Pangea AS. Annen avdeling legger mindre vekt på mulighetene for at partene kan ekspandere til hverandres områder. Etter hva som er kommet frem i registreringshavers innlegg, anses slik ekspansjon lite sannsynlig.

—

Etter en helhetsvurdering har Annen avdeling kommet til at Pangea Property Partners AS er egnet til å forveksles med det eldre varemerke, Pangea, og det eldre foretaksnavn Pangea AS.

—

Retten kom deretter til samme resultat som Patentstyret, og fra dommen gjengis rettens vurdering:

Rettens vurdering

Spørsmålet saken reiser er om foretaksnavnet Pangea Property Partners AS ble innført i Foretaksregisteret i strid med foretaksnavneloven § 2-6 nr. 4 fordi det var «egnet til å forveksles» med det eldre ordmerket Pangea og foretaksnavnet Pangea AS.

Retten har kommet til samme resultat som Patentstyrets Annen avdeling.

Retten kan prøve alle sider av vedtaket, jf. Rt-1995-1908 og Rt-2010-1047 avsnitt 22. Det er lovbundet skjønn, og det er ikke spesiell grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet i overprøvingen.
Tidspunktet for faktumvurderingen er vedtakstidspunktet jf. Rt-2012-1985.

Etter foretaksnavneloven § 1-1 kan en næringsdrivende få enerett til foretaksnavn og eventuelle andre forretningskjennetegn etter bestemmelsene i loven.

Søknad om registrering av foretaksnavnet Pangea AS kom inn 27. september 2008 og foretaket har prioritet og enerett fra denne datoen.

Pangea Property Partners ble registrert 3. august 2009 og har dermed dårligere prioritet og må underkjennes hvis foretaksnavnet er i strid med eneretten til Pangea AS. Det vises til foretaksnavneloven § 2-6 som gjengis:
Såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver, må et foretaksnavn ikke:
…
4.      være egnet til å forveksles med et varekjennetegn som etter varemerkeloven har vern med eldre rett, eller med foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn som har vern etter loven her;

Ved den nærmere vurdering av forvekslingsrisiko kommer flere elementer blant særpreg, kjennetegnslikhet og forvekslingsfare jf. foretaksnavneloven § 3-2 som gjengis..

For at et foretaksnavn skal ha vern mot lignende foretaksnavn eller varekjennetegn, må foretaksnavnet oppfylle de krav til særpreg som gjelder etter varemerkeloven§ 14.

Rett til foretaksnavn etter første ledd har den virkning at ingen annen enn innehaveren uhjemlet kan ta i bruk foretaksnavn eller varekjennetegn som er så likt foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til å forveksles med dette i den alminnelige omsetning, jfr. § 3-3.I Ot.prp.nr.43 (2002-2003) side 48.

Første ledd er nytt. Her foreslås det tatt inn en bestemmelse om at særpreg er et vilkår for å få et mer omfattende kjennetegnsrettslig vern for et foretaksnavn. Innholdet i særpregskravet foreslås endret slik at det blir i samsvar med det som gjelder for varemerker, jf. varemerkeloven § 13. Dette vil i praksis si at bare de foretaksnavn som oppfyller særpregskravet i varemerkeloven kan få vern mot lignende foretaksnavn og mot lignende eller identisk varemerke.
Det er videre et krav om bransjelikhet jf. foretaksnavneloven § 3-3 som gjengis:
Foretaksnavn anses i denne lov bare egnet til å forveksles hvis de brukes eller ventes brukt for virksomhet av samme eller lignende slag (bransjelikhet).

Foretaksnavn som ligner hverandre skal likevel anses egnet til å forveksles selv om de ikke brukes eller ventes brukt for virksomhet av samme eller lignende slag, dersom det foretaksnavnet som har eldst rett er så velkjent og har en slik anseelse her i riket, at det ville bety en urimelig utnyttelse eller forringelse av dets anseelse (goodwill) om det annet foretaksnavn ble brukt for en annen virksomhet.

I Ot.prp.nr.43 (2002-2003) side 34 og 35 heter det:

Nærings- og handelsdepartementet går inn for å opprettholde dagens bransjeavgrensning av foretaksnavnevernet.
Foretaksnavnevernets bransjemessige utstrekning avgjøres i dag ved en konkret helhetsvurdering der faktisk bransjebruk på vurderingstidspunktet er det vesentligste momentet. I konfliktsituasjoner innhentes som regel dokumentasjon på hvilken bransje foretakene faktisk driver innenfor. Dette vil være avgjørende når vernets bransjemessige utstrekning skal fastlegges, se for øvrig kapittel 3.5 om den firmarettslige bruksplikten i gjeldende rett.
I annen avdelingsavgjørelse PS-2009-7900 var Pecunia aksjeselskap registrert i klasse 37 «Utleie av bygningsmaskiner». Fra annen avdelings avgjørelse siteres:

Annen avdeling er kommet til samme resultat som 1. avdeling, idet utvalget finner at foretaksnavnet Pecunia Transport LTD hindres av innsigerens registrering av varemerket PECUNIA AKSJESELSKAP for tjenester i klasse 37. PECUNIA er et sterkt kjennetegnselement for slike tjenester som det her er tale om, og gir varemerket et så vidt sterkt særpreg at forvekslingsrisiko vil oppstå, selv om tjenesteslagene kanskje ikke ligger helt nær hverandre.

I annen avdelingsavgjørelse PS-2009-7903 var Pareto AS opprinnelig registrert «70.220 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Fra annen avdelings avgjørelse siteres:

Annen avdeling vil bemerke at PARETO må anses som et sterkt og særpreget kjennetegnselement. Det at ordet er en velkjent del av økonomisk terminologi, innebærer ikke at det kan anses som beskrivende eller svakt i kjennetegnsrettlig sammenheng, så lenge det ikke beskriver arten av, eller egenskaper ved, den virksomheten som drives under foretaksnavnet.

Det bemerkes videre at forvekslingsrisiko i det foreliggende tilfelle ikke hindres av at det i liten grad er direkte overlapp mellom de tjenester som tilbys av henholdsvis registreringshaveren og av innehaveren av det eldre foretaksnavnet. Avgjørende i denne sammenheng må være at det er så nær tilknytning mellom revisjonstjenester og økonomisk rådgivning, at det eksisterer en risiko for at omsetningskretsen vil legge til grunn at det er en økonomisk forbindelse mellom virksomhetene.

Fra Lassen Stenvik «Kjennetegnsrett» 3. utgave side 322 siteres:

Kjennetegnslikhet og vareslagslikhet. Et komplisert samspill
Foran under I ble det understreket at kjennetegnslikhet og vareslags- eller virksomhetslikhet ikke må bedømmes generelt og abstrakt, men alltid i relasjon til bestemte varer, tjenester eller virksomheter, respektive bestemte kjennetegn. Grunnen til dette er ikke bare at svaret på spørsmålet om to kjennetegn er egnet til å forveksles med hverandre gjerne avhenger av om de brukes for nærliggende vare-, tjeneste- eller virksomhets slag eller ikke, men også at det som regel ikke er noe mål i seg selv å konstatere om det foreligger vareslagslikhet, tjenesteslags- eller virksomhetslikhet, eller om det foreligger kjennetegnslikhet. Formålet med begge vurderinger er å nå frem til et svar på om to bestemte kjennetegn er egnet til å forveksles i den alminnelige omsetning, når de brukes for bestemte vare- eller tjenesteslag eller virksomhets slag, slik at kjøpere eller andre som får med ytelsene eller virksomhetene å gjøre i omsetningen, kan ta feil av dem, eller ta feil med hensyn til deres kommersielle opprinnelse eller annet kommersielt fellesskap. Og risikoen for slik forveksling avhenger ikke bare av om kjennetegnene etter en generell vurdering må sies å være temmelig like og brukes for vare- eller tjenesteslag eller virksomheter som generelt må sies å være beslektede. Om forvekselbarhet foreligger eller ikke, må konstateres ved en helhetsbedømmelse, der også andre forhold spiller inn.

Bare hvor to kjennetegn er så blottet for likhetstrekk, eller hvor vareslagene ligger så fjernt fra hverandre, at risiko for forveksling ikke under noen omstendigheter kan tenkes å oppstå, vil man si at det minimum av kjennetegnslikhet eller vareslagslikhet som loven krever, ikke foreligger. Kravene om lignende kjennetegn

Retten skal foreta en vurdering av om enkeltelementene, særpreg, kjennetegnslikhet og forvekslingsfare i forhold til tjenester og bransje, er tilstede og til slutt en kompleks helhetsvurdering for å finne ut om det er eldre foretaksnavnet skal få vern mot det nyere fordi forvekslingsfaren er for stor.

Pangea har som det framgår av sitatet fra Wikipedia en vitenskapelig betydning all jord. Saksøker har videre vist at ordet benyttes i lærebøker på skolen og at et Google søk gir 7,4 millioner treff.

Retten er allikevel enig med vurderingen fra Patentstyret om at det er et særpreget kjennetegn. Det er et ord som for mange ikke kjenner betydningen av, og dermed framstår noe i nærheten av et egennavn. Flere vil sannsynligvis assosiere noe i retning av jord og miljøvern. Pangea er langt fra et ord som må friholdes eller som ikke gir tilstrekkelig distinktivitet. Det er i for seg illustrerende at Pangea AS valgte dette som foretaksnavn i 2008 på grunn av det særpreg og de assosiasjoner det skulle gi ifølge forklaringen styreleder Friis-Baastad. Styremedlem Even Bratsberg i Pangea Property Partners AS ga en til forveksling lik forklaring på hvorfor de valgte Pangea som et kjennetegnelement i navnet. Retten finner at navnet framstår med tilstrekkelig grad av særpreg. Retten viser videre til avgjørelsene Pecunia og Pareto hvor det i begge tilfeller ble lagt til grunn et sterkt særpreg til tross at navnenes assosiasjon til ordene. Retten finner at det også må gjøres for det tredje selskapet med et assosierende navn som begynner på P.

Retten finner ikke at tillegget Property Partners i nevneverdig grad bidrar til å motvirke forveksling. Det er Pangea som framstår og identifiseres som det sterke kjennetegnelementet.

Retten finner på samme måte som Patentstyret at det er faktisk bransjebruk på vurderingstidspunktet som må vurderes.
Ved vurdering av forvekslingsfare må det gjøres i forhold til omsetningskretsen. Det defineres slik Lassen Stenvik «Kjennetegnsrett» 3. utgave side 244

Omsetningskretsen er helt enkelt den krets slike varer eller tjenester som det gjelder falbys til eller avtas av – de forbrukere, brukere eller mellomhandlere som er (aktuelle eller potensielle) avtagere eller formidlere av slike varer eller tjenester.

Falbys er et noe gammelmodig ord som ifølge Norsk ordbok betyr tilbyr eller by fram til salg.

Det framgår av saksframstillingen at den primære omsetningskretsen, for Pangea AS sine kredittkorttjenester er alle som kan tenkes og anskaffe seg et kredittkort samt selskaper som kan tenkes å ville være mellomhandler eller videreformidle slike kort. Omsetningskretsen er dermed så godt som altomfattende innenfor Norge.

Pangea Property Partners AS kjernevirksomhet er innen corporate finance og eiendomstransaksjoner. Den direkte omsetningskretsen er dermed beslutningstakere i et svært begrenset antall selskaper og muligens noen svært formuende personer. Alle disse personene er imidlertid også i omsetningskretsen til Pangea AS.

Omsetningskretsen er dermed overlappende på den måten at hele omsetningskretsen til Pangea Property Partners AS er innenfor omsetningskretsen til Pangea AS. Dette forholdet skiller saken fra en rekke av de eksemplene som ellers trekkes fram fra rettspraksis.

Tjenestene selskapene tilbyr er i liten grad er direkte overlappende selv om begge er innen finanssektoren. Det er derfor i liten grad en fullstendig tjenestelikhet på vurderingstidspunktet.

Første avdeling har lagt til grunn en høy grad av merkebevissthet i omsetningskretsene til begge parter.
Retten antar at merkebevisstheten i omsetningskretsen til Pangea AS ikke er spesielt stor. Pangeakortet markedsføres mot massemarkedet gjennom flere store nærings- og interesseorganisasjoner som et betalingskort hvor man samtidig kan gjøre en innsats for miljøet. Om de forbinder kortet med Bellona, som skal sikre fornuftig bruk av midlene, den organisasjonen de har bestilt kortet gjennom eller Pangea AS er vanskelig å vite. Retten legger til grunn at også ansatte i selskaper som benytter Pangea Property Partners AS tjenester er i omsetningskretsen til Pangea AS.

Retten er enig med saksøker i at merkebevisstheten i den primære omsetningskretsen til Pangea Property Partners AS er meget stor. Det kommer både av hva slags forretninger man driver med og den omstendelige innsalgsprosessen ved slike transaksjoner. Det kan ha visse likheter med RG-1997-258 Geoservices. Men retten antar at merkebevisstheten blir mindre hos de ansatte i selskapene jo lenger vekk en kommer fra de sentrale beslutningstakere som er direkte involvert i kontraheringen med Pangea Property Partners AS. Retten legger således mindre vekt på forklaringen til Bratsberg og Bergren som er administrerende direktør i Storebrand Eiendom AS, som begge sterkt understreket merkebevisstheten hos beslutningstakerne hos de som kontraherte med Pangea Property Partners AS. Retten legger videre til grunn at det selv for disse kan framstå som mulig at det er en sammenheng mellom foretakene utover navnet.

Saksøker har anført med styrke, understøttet av forskningen til Silkoset, at det skal mye til for at markedet tror på Brand extension for ukjente merker. Det må legges til grunn at Pangea ikke er et svært velkjent merke dom for eksempel DnB. Det anføres derfor at det er lite sannsynlig at forbrukerne merker seg og husker ukjente merker og dessuten at det er lite sannsynlig at de trekker slutninger om ukjente merker. Det er derfor ingenting som tyder på at Pangea AS har mistet kunder.

Retten legger til grunn at begge selskaper yter tjenester i finanssektoren. Det er derfor i utgangspunkt en bransjelikhet. Innen denne sektoren er det vanlig med utvidelse av de tjenestene som ytes. Retten viser for eksempel til DnB, NORDEA, Swedbank og Danske bank som alle er finansforetak og driver både innenfor sektoren til Pangea AS med kredittkort og til Pangea Property Partners AS innen corporate finance og eiendomstransaksjoner. Det er videre et kjennetegn med denne sektoren at flere selskaper har utvidet virksomhetsområdet for eksempel til forsikring og at de går over til å bruke det særpregede navnet også på disse virksomhetsområdene som for eksempel DnB forsikring. Retten finner således at Annen avdeling med rette har lagt vekt på finanshusargumentet. Retten finner således ikke å kunne legge til grunn saksøkers anførsler om at omsetningskretsen ikke tenker på Brand extension for mindre kjente merker.
Retten legger videre til grunn at Pangea Property Partners AS i realiteten markedsfører sine tjenester og foretaks navn til en langt større gruppe enn de sentrale beslutningstakere. De lager regelmessige «Key figures update» og månedsrapporter som sendes på epost til flere hundre beslutningstakere i forskjellige selskaper og advokatkontorer samt bransjebladet Næringseiendom. Tallene herfra videreformidles jevnlig i bladet Næringseiendom med Pangea Property Partners AS som kilde, og det siteres videre av og til i andre aviser. Vellykkede transaksjoner omtales i finansavisene. Retten antar at dette er en profesjonell og markedsrettet markedsføring rettet mot eksisterende og potensielle kunder. Retten legger til grunn at denne markedsføringen øker forvekslingsfaren i omsetningskretsen.
Retten legger til grunn at det vil være forvekslingsfare i omsetningskretsen. Retten peker særlig på de problemer som det eldre foretaket Pangea AS

Ved helhetsvurderingen legger retten til grunn at regelens formål er å hindre kjennetegnsbruk som er til reell sjenanse. Det er her forholdet til det eldre selskapet med best prioritet som må legges til grunn. Hvis det foreligger en forvekslingsrisiko hindres det ikke av at det er lite direkte overlapp. Det vises her til Annen avdeling avgjørelser i Pecunia saken (PS-2009-7900) og Pareto saken (PS-2009-7903).

Retten finner at det yngre foretaksnavnet Pangea Property Partners AS er til direkte sjenanse for det eldre foretak Pangea AS.

Retten viser til forklaringen til Dag Friis-Baastad i Pangea AS. Av forretningsmessige årsaker ønsker de at navnet skal assosieres med dem selv og ingen andre. Det skaper forvekslingsfare det vises for eksempel til feillevering av noe post og budleveranser. Det største problemet er usikkerheten om merket. Dette slår ut i forhold til potensielle mellomhandlere som banker og investorer. Pangea AS har merket at potensielle kunder ikke ønsker å involvere seg, og dermed ikke vil inngå i noe forretningsmessig samarbeid.. Pangea Property Partners AS er mye større og framstår for en del som mer interessant for en del potensielle forretningspartnere. For miljøkortet er det ikke noen fordel med en feilaktig assosiering til Pangea Property Partners AS. Deres kontor på Tjuvholmen, corporate finans og store eiendomstransaksjoner gir ikke en riktig assosiasjon.

Fra Pangea Property Partners har det blitt anført behovet for likt navn i Sverige og Norge. Retten kan ikke se at det er et relevant argument. Det kommer direkte i motstrid mot vernet som det best prioriterte foretaksnavnet har. Dette vernet kan ikke bli mindre av at et utenlandsk selskap har vern for navnet i ett annet land.

Fra Pangea Property Partners har det videre blitt vist til at de ikke ble kjent med navnet når de søkte sitt navn. Retten peker her på at navnet var lett søkbart og at Patentstyret har en forholdsvis rimelig tjeneste som kan foreta slike undersøkelser. En kan ikke få bedre rett av å unnlate å være så aktsom som et profesjonelt foretak bør være i søknadsprosessen.

Saken er vunnet fullt ut av Staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter og de skal tilkjennes sakskostnader i medhold av tvisteloven § 20-2. Det er ikke tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen. Advokat Holdø har innlevert en sakskostnadsoppgave på kr 93 800 hvorav kr 2000 er utgifter til kopiering og det øvrige salær. Det har ikke kommet innsigelser mot oppgaven og den legges til grunn.

Saken er ikke avsagt innen lovens frist. Det skyldes stort arbeidspress, reisefravær og sykdom.

Domsslutning:

1.      Staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter frifinnes.
2.      I sakskostnader betaler Pangea Property Partners AS 93.800 – nittitretusenåttehundre – kroner til Staten v/Klagenemnda for industrielle rettigheter.