Mange gründere sliter med økonomikontrollen

– Folk er forskjellige som mennesketyper. Innovatører og økonomer har ofte ulike interesser og talenter, sier Marius Øgaard, direktør for nettverk og kompetanse i Oslotech til nyhetsbyrået Newswire.

Oslotech holder til i Forskningsparken i Oslo, et av landets viktigste miljøer for innovasjon og bedriftsoppstarter. Hvert år er flere hundre gründere innom her på kurs og workshops, eller for å leie kontorplass.

– Vi ser at de som åpner opp og allierer seg med folk med annen kunnskap får raskere fremgang og har større sjanse for å komme i lønnsom drift, sier Øgaard.

Frafallet av bedrifter er stort. Bare tre av ti foretak som ble etablert i 2005 var fortsatt aktive fem år senere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Slipp inn

– Du finner sjelden en oppfinner eller entreprenør som også er en god økonom. Jeg vil anta at flertallet av oppstartsbedrifter som ryker tidlig, gjør det på grunn av manglende økonomistyring. Det er ikke ideene det står på, for de er ofte sabla gode, sier Egil Greve, som har startet og bygget opp 13 selskaper. Han er i dag daglig leder av Kappa Bioscience, som er først i verden med å utvikle vitaminet K2 syntetisk.

En entreprenør vil gjerne hegne om ideen sin, ifølge Greve.

– Det er den typiske norske tilnærmingen, vi skal være eksperter på alt, men så er vi ikke det likevel. Det er selvsagt veldig viktig å tro på seg selv for å lykkes som gründer, men du må også kunne slippe andre inn. Har du ikke økonomisk kompetanse, så hent ekspertisen utenfra, for eksempel fra aksjonærer som får betalt i aksjer. Skaff deg et nettverk av fagfolk, sier Greve.

Trengs det?

En oppfinner bør rett og slett undersøke om det er behov for det han eller hun har utviklet.

– Altfor mange oppstartselskaper lager en løsning og begynner deretter å lete etter et marked. Det blir feil rekkefølge. Ta utgangspunkt i reelle brukerbehov og lag nye løsninger som skaper verdi for brukere og distributører, sier Marius Øgaard i Oslotech.

Behovet for produktet man utvikler kan også undervurderes, noe Egil Greve fikk erfare da han som 30-åring fikk lederansvaret i sin første bedrift. Det sto verken på selvtillitt eller pågangsmot, men forberedelsene var ikke gode nok.

– Vi kom i markedet med en ny vaksine som vi var først i verden med. Det var gjort god markedsføring, og markedet viste seg å ville ha vaksinen. Men vi var ikke forberedt på at vi kunne bli utsolgt på kun en uke og hadde ingen plan B for ekstra produksjon. Verre kan det ikke bli når du skal etablere et nytt produkt, sier Greve.

Pi-effekten

Et oppstartselskap bør gjøre grundige markedsundersøkelser og lage en god forretningsplan. Ved utformingen av denne bør det tas høyde for det Egil Greve omtaler som pi-effekten, å gange alt med 3,14. For produkt- og selskapsutvikling tar alltid lengre tid og koster mye mer enn man tror.

– Du må planlegge for flere topper enn du ser. Det er som å gå tur i marka, du ser Tryvann langt der fremme, men når du kommer den første toppen, oppdager du at det er enda flere høyder du må over for å komme fram.

I sine foredrag til ferske entreprenører understreker han også hvor viktig det er å lage en ordentlig forretningsplan som investorer, bank og styre blir overbevist av.

– Lag klare planer for hva du skal selge, når skal du begynne å selge det, hvor mye skal du selge når, hvor mye skal du tjene, når du skal ansette folk og så videre. Poenget er ikke bare å overbevise investorer. En tydelig plan er også motiverende som fremdrift for deg og dine ansatte, sier Greve.

– Alt handler om å måle og bli målt.