Seksjonering

Seksjonering er kort fortalt oppdeling av eiendom til flere seksjoner. Seksjonering kan også skje ved at flere eiere deler opp bruken av en eiendom, slik at de har enerett til å bruke bestemte deler av den. Et illustrerende eksempel kan være en enebolig som blir delt opp til å bli fire leiligheter. Disse seksjonene kalles gjerne eierseksjon. Det vil da oppstå et sameie, der hver sameier har enerett til sin eierseksjon.

Seksjonering kan være en måte å øke verdien av en eiendom, samtidig som det møter samfunnets behov for flere boliger.

 

For å opprette et eierseksjonssameie må det tinglyses en seksjoneringsbegjæring. En slik seksjoneringsbegjæring blir tinglyst av kommunen som så fatter et seksjoneringsvedtak. Dette betyr at kommunen ser til at kravene for seksjonering er oppfylt.

 

Den skal inneholde:

 

• Seksjonens formål, det vil si bolig eller næring.
• Eiendommens gårdsnummer og bruksnummer.
• Sameiebrøk til seksjonene, som skal vise til seksjonens verdi og eierandel.
• Sameiets vedtekter etter lovens § 28
• situasjonsplan over eiendommen
• plantegninger over bygningens etasjer, med bruksenhetens grenser, romformål, og forslag til seksjonsnummer.

 

Det er også krav at boligseksjoner skal ha bad og toalett som skal ha eget eller egne rom. Dette betyr at sammen med skjema må det følge med plantegninger, med eierseksjonenes grense mv.

 

Dersom seksjoneringsbegjæringen oppfyller lovens vilkår fattes det et seksjoneringsvedtak. De forskjellige sameieandelene får da sitt eget seksjonsnummer i tillegg til gårds- og bruksnummeret.