Når en bedrift selges, gjennomføres som regel en såkalt «due diligence». Et annet og norsk for due diligence er selskapsgjennomgang. Ordet beskriver at dette er en strukturert gjennomgang av selskapet, for å undersøke og dokumentere selskapets tilstand. Hva er en due diligence?

Begrepet ”due diligence” brukes altså om en prosess for å samle inn og analysere informasjon om et selskap, for eksempel i forbindelse med virksomhetsoverdragelse og fusjoner. Et annet navn på det samme er selskapsgjennomgang.

Kjøp og salg av selskaper er en naturlig del av næringslivet. Forut for overdragelse av selskaper vil det være viktig for kjøper å skaffe seg kunnskap om omstendighetene i selskapet for å kunne avgjøre om han ønsker å overta virksomheten, og til hvilken pris. Da kan det være hensiktsmessig å foreta en due diligence – en aktsom undersøkelse av selskapet, som også kan kalles en selskapsgjennomgang. Formål er å avdekke eventuelle skjulte verdireduserende faktorer og begrense risikoen for negative overraskelser etter at virksomheten er overdratt.

Due diligence-undersøkelser har sin rot i angloamerikansk praksis, hvor kjøpers beskyttelse er langt dårligere enn i Norge. Det har derfor i juridisk teori vært stilt spørsmål ved hvorvidt det er et behov for slike omfattende gjennomganger hos oss. Men på tross av at vi i Norge har en nokså balansert bakgrunnsrett, er due diligence blitt utbredt og godt innarbeidet i norsk kontraktspraksis, hvilket tyder på at det eksisterer et behov for slike gjennomganger.

 

Due diligence i praksis

Kjøpers kan i sin undersøkelse forut for overdragelse ta utgangspunkt i de opplysningene som finnes om virksomheten i offentlige registre. Denne informasjonen vil imidlertid ofte ikke være tilstrekkelig til at kjøper får et tilfredsstillende klart bilde av virksomheten. I en due diligence gis kjøper tilgang til ytterligere dokumentasjon, slik at han kan gjøre en grundig gjennomgang og gjøre seg kjent med enkeltheter.

Due diligence er vanlig i virksomhetskjøp av en viss størrelse. Hvor omfattende gjennomgangen bør være avhenger blant annet av virksomhetens størrelse og kompleksitet. Hva som skal fremlegges av informasjon, beror på hva partene avtaler. Kostnadene øker for både kjøper og selger med mengden informasjon som skal fremlegges. Det kan derfor være hensiktsmessig å avtale at bare dokumentasjon av en viss betydning og relevans tas med.

Det er vanlig å opprette et såkalt datarom, der dokumenter fra selger gjøres tilgjengelig for kjøper. For komplekse virksomheter gis det vanligvis profesjonell bistand ved gjennomgangen av denne informasjonen, for eksempel fra finansielle, juridiske, tekniske og kommersielle rådgivere. Selger kan på sin side ha behov for bistand til å tilrettelegge undersøkelsesprosessen. Ofte vil selger i forkant gå igjennom dokumentene for å forsikre seg om at informasjonen som er lagt frem er korrekt.

Ulike former for due diligence

Det finnes flere former for due diligence. En økonomisk due diligence innebærer blant annet en gjennomgang av budsjetter og regnskaper. En juridisk due diligence har til formål å  gi en oversikt over juridiske sider ved virksomheten, herunder skatterettslige og selskapsrettslige forhold. En teknisk due diligence er hensiktsmessig der det er behov for å få en vurdering av virksomhetens driftsmidler. Andre eksempler er markedsmessig, teknologisk og miljømessig due diligence.

 

§§§

 

Advokatbistand ved kjøp av selskap og due dilligence?

Ta kontakt på telefon 21 37 80 00 eller send en epost til arntsen@braekhus.no dersom du ønsker bistand i forbindelse med due dilligence eller andre selskapsrettslige spørsmål.

 

 

 

 

 

Kilder:

Margrethe Busekrud Christoffersen: Kjøp og salg av virksomhet – risiko og ansvar for mangler 1. Utgave 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/Selskapsgjennomgang