Artificial Intelligence Act (AI Act), eller «forordning om kunstig intelligens», har lenge vært til behandling i EU-systemet mens verden venter på at medlemsstatene skal komme til enighet om lovforslaget.  

Den seneste tiden har imidlertid Tyskland, Frankrike og Italia, gitt klart uttrykk for at de ikke fullt og holdent støtter den foreslåtte forordningen, slik den ligger an i dag. Dette grunner seg i uenigheter rundet reguleringen av såkalt «foundation models» eller «general-purpose AI», i det følgende omtalt som grunnmodeller.  

Regulering av grunnmodeller 

Da det opprinnelige forslaget til KI-forordningen først ble presentert, inneholdt den ingen spesifikke bestemmelser som omhandlet regulering av grunnmodeller. Det tok imidlertid ikke lang tid før det slovenske presidentskapet innlemmet artikkel 52a i lovforslaget til KI-forordningen, hvor blant annet salg og bruk av «general-purpose AI» ville blitt regulert. Siden den gang har reguleringen av grunnmodeller vært oppe til stor diskusjon og samtlige endringer har blitt gjort det siste året. 

  1. 5. november la imidlertid det spanske presidentskapet frem ett forslag om en «tiered approach», hvor blant annet «kraftige» grunnmodeller ville bli underlagt strengere registrering og åpenhetskrav enn mindre kraftfulle grunnmodeller. Ifølge EU Parlamentet skal KI-forordningen også inneholde regulering som skal avgjøre fremtidig lovfesting av kriteriene som skal brukes til å definere de «kraftigste» grunnmodellene. 

Truer med å trekke seg  

Ved Telecommunication Working Group møtet 9. november tok Tyskland, Frankrike og Italia en u-sving. De bestemte seg for å tale mot den foreslåtte reguleringen av grunnmodellene.  

Representanter fra de tre statene argumenterte for følgende: I stedet for å innføre bindene sanksjonsbasert regulering, bør grunnmodeller være selvregulerende, basert på såkalte «adferdskoder». Dette spesielt med henblikk på at et ubetinget bindende sanksjonssystem i KI-forordningen vil kunne hemme videreutviklingen av grunnmodeller i Europa, og føre medføre at europeiske selskaper kommer etter andre globale AI-utviklere. 

På denne bakgrunn har landene gitt utrykk for at de vil kunne trekke sin overordnede konsensus om regulering av grunnmodellene. En tilnærming det tilsynelatende var full enighet om tidligere i år. Med dette har forhandlingene om AI Act stoppet delvis opp, og reguleringen ser nå ut til å bli forsinket.  

  • Dette er en krigserklæring, sa et anonymt medlem av Parlamentet i kjølvannet av et nylig møte der standpunktet ble redegjort for. 

Det er imidlertid fortsatt håp: Kommisjonen fremla forslag til et mulig kompromiss den 19. november. Denne opprettholdt Parlamentets tilnærming til reguleringen til en viss grad, men myket også opp deler av denne for å imøtekomme storlandenes ønsker.    

Det gjenstår likevel å se hva resultatet av de videre forhandlinger vil bli. Det neste møte avholdes den 6. desember.  

Amnesty International reagerer 

Flere EU-land, organisasjoner og foreninger har også reagert sterkt på de tre landene sine endrede standpunkter, og at de med det setter forordningen i fare. Blant dem Amnestey International.   

Organisasjonen påpeker at EU, med forordningen, nå har en unik mulighet til å vedta en sterk og banebrytende regulering: En regulering som kan sikre grunnleggende rettigheter og redusere risikoene ved anvendelse av kunstig intelligens. Som følge må EU, ifølge Amnesty, stå fast ved de prinsippene forordningen bygger på, og ikke undergrave forordningen på bakgrunn av Tyskland, Frankrike og Italias endrede syn.   

Amnesty mener videre at de tre landenes standpunkter bærer sterkt preg av den maktkonsentrasjonen enkelte tech-selskaper besitter, og fremmer dette som argument for å ikke å gi etter for press.  

Organisasjonen viser videre, i sin kritikk, til at det er blitt omhyggelig dokumentert hvordan anvendelse av kunstig intelligens kan være med på å fremme brudd på menneskerettigheter og diskriminering. Ifølge Amnesty blir minoritetsgrupper, og da særlig migranter, flyktninger og asylsøkere, i størst grad påvirket av den manglende reguleringen av kunstig intelligens, hvordor det er særlig viktig, ifølge organisasjonen, at de tre landene ikke sinker fremgangen.  

Les mer om AI Act her.