Av Juristforbundets studentundersøkelse for 2023 fremgår det at kun to prosent av jusstudentene kan si seg helt enig i at de får en god forståelse for hvordan kunstig intelligens fungerer gjennom studiet. På spørsmål om hvorvidt det er tilstrekkelig undervisning om kunstig intelligens, svarte kun fire prosent av studentene at de var helt enige i påstanden.

Kilde: Juristforbundets studentundersøkelse 2023

-Man må nok gå helt andre studier enn juss

Medlemsbladet til Norges Juristforbund, Juristen, har i kjølvannet av undersøkelsen bedt dekanene ved de ulike juridiske fakultetene kommentere funnene. 

– Om man virkelig vil forstå KI, må man nok gå på helt andre studier enn juss. Det studentene våre derimot må kunne forvente av oss, er at vi lærer dem om den rettslige reguleringen av kunstig intelligens, og også om kunstig intelligens som et fremtidig arbeidsverktøy for kommende jurister, sier Dekan ved det juridiske fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig, til Juristen. 

-Det kan reises tvil om påstanden

Dekan ved det juridiske fakultet i Tromsø, Tore Henriksen, stiller seg på sin side spørrende til premissene for undersøkelsen.  

– Påstanden studentene skal respondere på er ikke særlig presist formulert. Hva menes med «hvordan kunstig intelligens fungerer»? Det kan reises tvil om påstanden om at få jusstudenter opplever at jusstudiet dekker deres behov for kunnskap om kunstig intelligens er tilstrekkelig dokumentert og koblet til påstanden, sier han til medlemsbladet. 

Mulighet til å fordype seg

Marianne Hotvedt, studiedekan ved det juridiske fakultet ved UiO, viser blant annet til at fakultet alt gir jusstudentene muligheten å fordype seg i rettsteknologiske emner i den valgfrie delen av studiet, blant annet har vi en egen profil om juss og teknologi. 

-Vi har også fagmiljøer som forsker på-, og underviser i, rettsteknologi – blant annet vårt Senter for rettsinformatikk som har eksistert siden 1970-tallet. De er internasjonalt anerkjent og, tilbyr en norskspråklig mastergrad i Rettsinformatikk i tillegg til en LLM-grad i Information and Communication Technology Law, sier Hotvedt til Juristen.

-Vi jobber kontinuerlig

Søvig ved UiB viser til at også det juridiske fakultet i Bergen har valgemner for jusstudenter med særskilt interesse for teknologi.

– UiB har en serie med DIGI-emner som gir en innføring i en rekke sider ved den digitale utviklingen av samfunnet, sier han. 

-Vi jobber kontinuerlig med å sørge for at undervisningen i alle emner er a jour med samfunnsutviklingen, og det gjelder også for KI. På første studieår har vi nå fått inn en introduksjon til immaterialrett, og også her er det naturlig at KI omtales. Samtidig er det behov for nye valgemner for studenter som ønsker å fordype seg i rettslige utfordringer knyttet til teknologiutviklingen.

Tre slike er, ifølge Søvig, «Law, Regulation, and Technology», «Privacy and Data protection – GDPR» og «Legal Technology: Artificial Intelligence and Law». 

-Fakultetet har også en egen læringsdesigngruppe, som i vinter leverte rapporten «ChatGPT og andre AI-verktøy – muligheter og utfordringer for læring og vurdering ved Det juridiske fakultet, UiB», fortsetter Søvig, i sitt svar til Juristen. 

-Helt essensielt for jusstudenter å ha teknologisk kunnskap 

Maja Miltsov jobber som juridisk assistent hos Juridisk ABC ved siden av jusstudiene. Hun holder for tiden på med en mastergrad i Information and Communication Technology Law. Gjennom dette masterprogrammet får hun en dyp forståelse for sentrale juridiske problemstillingene som oppstår i forbindelse med utviklingen i bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi. 

Miltsov mener imidlertid det er helt essensielt for alle jusstudenter å ha kunnskap om teknologi. 

-Nye lover som tar på sikte å regulere kunstig intelligens er i stor grad utformet på en slik måte som gjør det mulig å ikke bare regulere eksisterende teknologi, men også fremtidige teknologiske utviklinger. Et eksempel på dette er the Artificial Intelligence Act, som for øyeblikket tar en risikobasert tilnærming til kategoriseringen av AI-applikasjoner. Den forholdsmessige risikobasert tilnærmingen, samt muligheten for å oppdatere listen for regulerbare AI-applikasjoner, åpner opp for at ny teknologisk utvikling kan effektivt reguleres av the Artifical Intelligence Act, sier hun. 

-Dette er viktig. For lover tar kan ta lang tid å utarbeide, noe ikke teknologisk utvikling tar hensyn til. Det er derfor svært viktig at vi som studerer jus i dag, har grunnleggende kunnskap om den teknologiske utviklingen og hvordan vi ønsker å regulere eksisterende og fremtidig teknologi. Slik at når nye lover blir vedtatt, og da gjerne på regionalt nivå, så står vi klare til å anvende dem i praksis, fortsetter hun. 

-Viktig med kunnskap om programmering

Miltsov mener videre at det er til god hjelp for jusstudenter å innhente seg grunnleggende kunnskap innen programmering. 

-Bruk av for eksempel store språkmodeller som ChatGPT er allerede viktig, og vil vise seg å bli enda viktigere i tiden som kommer. Grunnleggende kunnskap om programmering vil for eksempel gjøre det mulig for jusstudenter å bruke avanserte koder for å effektiv søke gjennom 2000 artikler etter relevant informasjon. Skriver du en masteroppgave, er dette alfa og omega, sier hun. 

Dessuten vil grunnleggende kunnskap innen programmering være til god nytte i praksis, mener hun.

– Du kan for eksempel bruke koder og diverse programmer til å søke gjennom en liste med dommer og lover, for å finne frem relevant rettspraksis for hva enn det måtte trenges til, sier Miltsov.