En ansatt på Kiwi ble avskjediget etter at arbeidsgiver mistenkte henne for å ha underslått ca 14.000 kr. Hun gikk til sak mot arbeidsgiver og hevdet av hun var gitt en urettmessig avskjed. Etter å ha vunnet i tingretten, tapte kvinnen da saken kom opp for lagmannsretten, og hun ble dømt til å betale over 200.000 kr i sakskostnader.

Lagmannsretten uttalte at det i avskjedssaker ikke er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at kvinnen hadde begått underslag. Retten sa at «Det må med andre ord kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at avskjedsgrunnen foreligger, når den i realiteten utgjør et svært belastende forhold for arbeidstakeren, typisk når den reiser spørsmål om utroskap, underslag, tyveri eller bedrageri».

Etter en vurdering av bevisene kom retten til at det forelå slik kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

Dommen er inntatt i sin helhet under.

 

Les også vår artikkel om avskjed "sparken på dagen"

 

 

Dato:  2013-10-14
Saksnummer:  LB-2013-38111

 

Saken gjelder gyldigheten av avskjed i arbeidsforhold og økonomiske krav i tilknytning til det.

A fikk stilling som butikkmedarbeider i NG Kiwi Øst AS i mars 2008. Hun arbeidet i KIWI butikken i X fra samme tidspunkt. Ukentlig arbeidstid var avtalt å være « ca. 10 effektive timer pr. uke ». Fra juli 2011 ble arbeidstiden utvidet til 80 % stilling. Fra samme tidspunkt fikk A også låsansvar og ansvar for kontanthåndtering. Det innebar at hun som en av flere medarbeidere regelmessig håndterte dagens omsetning på slutten av dagen, eller om morgenen fordelte kontanter til kassene i butikken og sørget for forsendelse av kontanter til bank. Denne delen av arbeidet skjedde både ved fysisk og elektronisk håndtering av kontanter. Grunnleggende for arbeidet var bruk av kontanthåndteringssystemet og -utstyret kalt « CashGuard » (CG). Det forelå instruks (Rutinebeskrivelse) for utførelsen av arbeidsoppgavene knyttet til låsansvar og ansvar for kontanthåndtering. A fikk opplæring av butikksjefen i hvordan arbeidet skulle utføres.

CG bygget på at kassenes innhold av kontanter fra dagens omsetning etter stengetid ble plassert i seddelkassetter tilknyttet kasse 1 i butikken. Seddelkassettene er oppbevaringsenheter tilpasset de forskjellige seddelvalører (fra 1 000 til 50 kroner). Morgenen etter ble seddelkassettene tømt til en tømmeboks med unntak av det som skulle brukes i kasse 1, og sedlene enten plassert tilbake i kasse 2 eller lagt i oppgjørsposer som ble lagt i safe for senere forsendelse til bank via utpekt verditransportør, i dette tilfellet Nokas.

Seddelkassettene oppfattes som et sikkert kontanthåndteringssystem som sikrer kontantene ved at kassettene er låst. De kan ikke åpnes uten aktivering av tidslås. Kasse 1 kan bare åpnes av leverandøren av CG og butikken i fellesskap, og uhjemlet åpning for tilgang til sedlene vil utløse farging som gjør dem bruksmessig verdiløse.

Åpning og tømming av seddelkassettene skjer før butikkens åpningstid. Det er den låsansvarlige som bestemmer antall sedler av hver valør som skal tømmes. Tømmingen skjer ved at en tømmeboks kobles og låses til seddelkassettene. Sedlene mates ut fra kassettene og over i tømmeboksen i det antall som den låsansvarlige har bestemt ved inntasting på PC. Den elektroniske delen av systemet produserer blant annet tømme- og påfyllingsrapport ved den morgenrutinen som er beskrevet ovenfor. CG produserer også avstemmingsrapporter for avdekking av differanser og avvik. Rapportene skal den låsansvarlige kontrollere, og de blir regelmessig gjennomgått av butikksjef.

CG brukes også til håndtering av mynt, men det er etter omstendighetene i saken ikke nødvendig å gå inn på denne delen av systemet.
Om morgenen 19. september 2011 var A låsansvarlig. Hun kom på arbeid mellom klokken seks og halv syv. Om det videre hendelsesforløp heter det i Heggen og Frøland tingretts dom 12. desember 2012 på side 2:

« Hun satte i gang tidslåsen på safen for veksel og satte i gang CashGuard. Da kasse 1 var klar tømtes de sedler som ikke skulle være igjen over i en tømmeboks som saksøker tok med opp på kontoret. Sedlene som skulle til bankkonto ble lagt i egen pose og deponert i egen boks. Kasse 2 ble fylt opp med sedler. Det har vært uenighet mellom partene vedrørende hendelsesforløpet, blant annet har saksøkte gjort gjeldende at saksøker har endret sin forklaring om hvorvidt tømmeboksen ble stående igjen på kontoret eller ble tatt med ned. Den 23.09.11 kom butikksjefen tilbake fra kurs. Avstemmingsskjemaet som butikken bruker i forhold til CashGuard viste da en differanse som hadde oppstått 19.09.11. Hun undersøkte differansen nærmere og fant ut at det manglet 70 stk 200-sedler som var tømt ut fra kasse i morgenen 19.09.11. Den 26.09.11 ble det avholdt et møte mellom saksøker og butikksjefen hvor sistnevnte opplyste at kr 14.000,- i form av 70 stk 200-sedler var blitt borte 19.09.11. Den 04.10.11 ble saksøker innkalt til og det ble avholdt en sikkerhetssamtale hvor saksøker, B og C, begge de to sistnevnte fra KIWI deltok.

Den 05.10.11 ble saksøker innkalt til møte med butikksjefen. Saksøker ble da informert om at hun var suspendert fra sitt arbeid, og hun mottok brev om suspensjon og innkalling til drøftelsesmøte. Saksøker fikk opplyst at årsaken til suspensjon var at saksøkte var av den oppfatning at saksøker hadde tatt de kr 14000,-, som saksøkte mener er forsvunnet.

Drøftelsesmøte ble avholdt 17.10.11. Avskjed ble i månedsskiftet november/desember sendt til saksøker. Avskjeden er datert 30.11.11. Den 13.12.11 krevde saksøker gjennom sin advokat forhandlinger samt begrunnelse for avskjeden. Det ble ikke avholdt noe forhandlingsmøte i det partene i løpet av desember og januar fant ut at det ikke var grunnlag for forhandlinger. Formelt ble forhandlingene først avsluttet 16.02.12. Saksøker sendte tvistevarsel 27.04.12 og saksøkte besvarte dette 10.05.12. »

Heggen og Frøland tingrett avsa 18. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1. Avskjeden av A er urettmessig.
2. Avskjeden opprettholdes ikke som saklig oppsigelse.
3. NG KIWI Øst AS betaler innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse kr 121.500,- -kroneretthundreogtjueentusenfemhundre 00/100- i erstatning for økonomisk tap til A.
4. NG KIWI Øst AS betaler innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse kr 30.000,-, -kronertrettitusen 00/100 i oppreisning til A.
5. NG KIWI Øst AS dømmes til å betale kr 49.459,50 -kronerførtinitusenfirehundreogfemtini 50/100 i saksomkostninger til A.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
NG Kiwi Øst AS har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 23.-25. september 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

 

Den ankende part, NG Kiwi Øst AS, har i hovedtrekk anført:

Tingretten har tatt feil på avgjørende punkter i bevisvurderingen av hva som er skjedd med de 70 sedlene på 200 kroner. Det er etter bevisføringen sterk og klar sannsynlighetsovervekt for at A har underslått sedlene. CG er svært driftssikkert og systemet har ikke rapportert noen feil i forbindelse med selve tømmingen 19. september 2011. Det er uomtvistet at A bestemte at det i alt skulle tømmes 170 stykker 200 kroner sedler. Det er tilsvarende klart at det også kom ut 170 sedler av seddelkassetten over i tømmeboksen. Til sammen 100 av dem ble av A påfylt kasser eller lagt i safe for overføring til bank. Avstemmingsskjemaene viser således en uforklart differanse på 14 000 kroner. A har i første omgang forklart seg uriktig om hvordan tømmeboksen ble håndtert fra hennes side. Videoopptak fra sikkerhetskameraer viste at forklaringen ikke var korrekt. Videoopptaket viser at hun var to ganger på kontoret, først for å taste inn valgt mengde sedler for tømming og dernest for å bekrefte tømmingen. Hun har heller ikke etterlatt seg 70 stykker 200 kroner sedler på kontoret. Ingen har sett sedler der på en ellers ryddig og oversiktlig pult. Videopptak viser at ingen andre har vært på kontoret for der å kunne ta sedlene, bortsett fra kollegaen D. D har forklart at det ikke var kontanter på kontoret. Hverken vaskehjelp eller utplassert medarbeider var på kontoret den dagen, og i alle fall ikke før butikken åpnet.

Bevisførsel om feil på CG i andre sammenhenger eller i andre butrikker er ikke egnet til å rokke ved sikkerheten for at A har tatt de 70 sedlene. Rapporterte feil ellers gjelder enkeltsedler, og det vil ved alle feil i CG bli produsert og logget feilmeldinger knyttet til systemet. Slike feilmeldinger kom ikke 19. september 2011.

Partene er enige om at dersom det legges til grunn at A har underslått 14 000 kroner, er det tilstrekkelig avskjedsgrunn, slik at avskjeden ikke kan kjennes ugyldig.

Det er intet i saksbehandlingen av avskjedssaken som tilsier at den blir ugyldig selv om det anses tilstrekkelig bevist at A har underslått midlene. Arbeidsgiver har behandlet saken « etter boka ».

Subisidært gir arbeidsmiljøloven § 15-14 tredje ledd i.f. grunnlag for at avskjeden er gyldig som oppsigelse.
Det er ikke grunnlag for estatning idet A har mottatt sykepenger fra NAV. Uansett gir arbeidsmiljøloven § 15-12 annet ledd annen setning grunnlag for reduksjon av erstatningen etter de omstendigheter som foreligger i saken.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: NG Kiwi Øst AS frifinnes
Subsidiært: Avskjeden opprettholdes som oppsigelse.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten.

 

Ankemotparten, A, har i hovedtrekk anført:

Hun har hele tiden forklart og har hele tiden fastholdt at hun ikke har tatt 14 000 kroner fra arbeidsgiveren. Det foreligger heller ikke bevis for at hun har tatt pengene. Ingen har sett henne ta dem. Kontanthåndteringssystemer er, som alle itsystemer, beheftet med feil. Det kan forklare at pengene er blitt borte.

Det kreves klar og sterk sannsynlighetsovervekt for at A har underslått pengene. Retten må være overbevist om det, selv om beviskravet ikke er fullt så strengt som i straffesaker.

A er enig i at hun bestilte tømming av 170 sedler av valøren 200 kroner. Hun er ikke enig i at det bestilte antall sedler kom ut av seddelkassetten og mener det er en tilstrekkelig stor sannsynlighet for at det bare kom ut 100 sedler. I så fall er beviskravet for at hun skal ha tilegnet seg de 14 000 kronene ikke oppfylt.

Det forekommer feil i CG, det er noe alle bekrefter. Brukererfaringer tilsier at det ikke alltid kommer feilmeldinger når feil faktisk forekommer. Således er det forklart av et vitne i saken at 37 sedler ved en anledning lå sammenkrøllet inne i seddelkassetten uten at det kom melding om det. Det er fremkommet at systemet i en annen butikk har levert en masse 50 krone sedler selv om kunden bare skulle ha én slik seddel i retur. Heller ikke da kom det feilmelding. Det er ikke usannsynlig at de 70 sedlene det er tale om i saken her, kan ha kommet ut på et senere tidspunkt. Det gikk en uke før undersøkelser ble foretatt, og det er opplyst i saken at det i den aktuelle perioden var andre avvik eller beløp på avveie uten at det fremkom i avstemmingsskjema. Samlet gir dette grunnlag for så stor tvil om de 70 sedlene at det ikke kan legges til grunn at A har tilegnet seg dem slik arbeidsgiver påstår.

Selv om det kom ut 170 sedler på 200 kroner den aktuelle dagen, finnes det sannsynlige alternativer til at A tok pengene. De kan ha blitt liggende igjen på pulten på kontoret. Selv om pulten er ryddig, tar ikke 70 slike sedler større plass enn at de lett kan bli liggende skjult under enkelte ark, skjemaer e.l. som befinner seg på pulten. Hva som er en « ryddig » pult kan bety så mangt og vil oppfattes som forskjellig av enkeltpersoner. D sa riktig nok at pulten var ryddig, men hun oppholdt seg på kontoret bare i ca. fem minutter og var ellers mest opptatt av å sjekke epost på pc. Det er fullt mulig at andre har vært på kontoret senere samme dag og tatt sedlene, eventuelt at de har blitt liggende og blitt tatt av andre senere i uken. Da må også vaskehjelpen og den utplasserte medarbeideren tas med som mistenkte, noe arbeidsgiver helt har utelukket.

Arbeidsgiver har fra første stund innsnevret mulige mistenkte til kun å være A. Tingrettens kritikk av dette fremstår som berettiget. Det er også grunn til å mistenke at arbeidsgiver først hadde sikkerhetssamtale med D, dvs. forut for den tilsvarende samtalen med A. D hadde dessuten et motiv for å ta pengene, da hennes og samboerens økonomi var særlig dårlig. Det var ikke tilfelle for A.

Arbeidsgiveren må også kritiseres for måten sikkerhetssamtalen med A ble gjennomført på. Stilen til den som førte samtalen på vegne av Kiwi var kritikkverdig, han ville på et tidspunkt også ha A alene med seg selv, og han manipulerte henne på en uakseptabel måte ved påpeking av at hun burde endre kroppsspråk: ikke sitte med armene foldet foran kroppen, men « åpne » seg og fortelle. Vedkommende har beskrevet A som « lite interessert » under samtalen, mens det kan være nærliggende og naturlig for en som opplever seg som uberettiget mistenkt å gå i forsvarsposisjon, også med kroppsspråket.

Ut over å sette A i mistankens lys, har arbeidsgiver ikke gjort undersøkelser rundt andre mulige mistenkte. A mener at det kan skyldes hukommelsessvikt dersom hun i aller første samtale om saken uttrykte seg som at hun lot tømmeboksen stå igjen på kontoret mens hun foretok påfyll av kontanter til kasse og la andre kontanter i « dropsafen ».

A mener også at det sier litt om arbeidsgivers egen tro på A var skyldig at det ikke ble gitt anmeldelse til politiet. Tilsvarende har det betydning at A selv, på et meget tidlig stadium ba om at det ble foretatt politietterforskning av saken.

Det kreves like sterk grad av sannsynlighetsovervekt for det faktum som arbeidsgiver oppgir som grunnlag for avskjeden, dersom denne skal opprettholdes som oppsigelse. Det derfor ikke grunnlag for bruk av arbeidsmiljøloven § 15-14 tredje ledd tredje punktum. Det må avvises at det for øvrig foreligger instruksbrudd fra As side av en slik art og et slikt omfang at det gir grunnlag for oppsigelse. Både mangelfull opplæring og tålte forskjeller i praksis ved kontanthåndtering styrker denne anførselen.

Tingrettens erstatningsutmåling godtas. Oppreisningserstatningen som er utmålt av tingretten er for lav alle forhold tatt i betraktning.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. NG Kiwi Øst AS dømmes til å betale til A oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 15-14 (4) fastsatt etter rettens skjønn.
3. NG Kiwi Øst AS dømmes til å erstatte sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten til A eller til det offentlige dersom fri sakførsel innvilges.

 

Lagmannsretten ser slik på saken:

For å være rettmessig krever avskjed at arbeidstakeren « har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen », jf. arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd. Er lovens vilkår ikke oppfylt, skal avskjeden kjennes ugyldig.

I saken her er tvistens kjerne om ankemotparten, A, urettmessig har tilegnet seg 14 000 kroner av arbeidsgiverens midler. Partene er enige om – og lagmannsretten er enig i – at en slik tilegnelse av midler fra arbeidsgiveren etter omstendighetene i saken er tilstrekkelig avskjedsgrunn etter loven.
Spørsmålet i saken blir derfor om det skal legges til grunn at A har tilegnet seg de 70 sedlene på 200 kroner hver, til sammen 14 000 kroner, som tilhørte butikkens kontantbeholdning. Slike bevisspørsmål avgjøres i sivile saker vanligvis ut fra hva retten etter en samlet bevisvurdering finner er mest sannsynlig. Partene er enige om – og lagmannsretten er enig i – at det i saken her ikke er tilstrekkelig å bruke et slikt beviskrav. Det må med andre ord kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at avskjedsgrunnen foreligger, når den i realiteten utgjør et svært belastende forhold for arbeidstakeren, typisk når den reiser spørsmål om utroskap, underslag, tyveri eller bedrageri. I rettspraksis og juridisk teori er det gitt uttrykk for at kravet til bevis ikke er like strengt som om det samme bevisspørsmål skulle oppstå i en straffesak om forbrytelser som nevnt, men det må kreves « en klar og sterk grad av sannsynlighetsovervekt » for at avskjedsgrunnen foreligger, jf. Borgarting lagmannsretts dom 4. mars 2004 (LB-2003-14796).

Lagmannsretten legger denne normen til grunn for sin samlede bevisbedømmelse og konklusjon.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall for så vidt gjelder konklusjonen i bevisbedømmelsen. Før begrunnelsen gis for de forskjellige konklusjoner, skal det nevnes at en samlet lagmannsrett legger til grunn at 170 sedler med valør 200 kroner kom ut av seddelkassetten og over i tømmeboksen da A om morgenen 19. september 2011 gjennomførte håndtering av kontanter før butikken åpnet kl. 07.00. Dette bekreftes av tømmerapporten som er tidfestet til ca. kl. 06.35, og det er etter lagmannsrettens syn ingen opplysninger om tekniske feil eller andre uregelmessigheter i systemet den dagen som tilsier noe annet. Videre er en samlet lagmannsrett av den oppfatning at A i første omgang forklarte at hun hadde latt tømmeboksen bli stående på kontoret i annen etasje da hun gikk ned med kontanter til kasse og safe. Det er vanskelig å se at det kan skyldes manglende hukommelse, blant annet fordi det å etterlate seg tømmeboksen slik ville ha vært i klar strid med instruks. På et eller annet tidspunkt må også A ha tellet 25 og 75 sedler og skilt disse to mengdene sedler.

Flertallet, bestående av samtlige dommere unntatt meddommer Pettersbakken, finner at det er en tilstrekkelig grad av sannsynlighetsovervekt for at A tilegnet seg de 14 000 kronene i form av 70 200-kronesedler. Flertallet viser i hovedsak til det som er anført av den ankende part. Det fremstår ikke bare som helt usannsynlig men kan med stor sikkerhet utelukkes at de 70 sedlene det er tale om, ikke kom ut sammen med 100 andre da seddelkassetten ble tømt ved halv syvtiden. Videoopptak viser at tømmeboksen var tom for sedler da påfylling av kontanter var fullført i butikketasjen. A må derfor ha skilt de 70 sedlene fra de 100 før hun gikk ned for å fylle på kontanter i kasse 2 og droppe kontanter i safe for videretransport med Nokas til bank. Nokas – som er alene om å kunne åpne safen – har som en del av undersøkelsene i etterkant kontrollert at antall sedler de bragte med seg, stemmer. Det kan derfor også utelukkes at de 70 sedlene ble « feilplassert » i safen eller i kasse 1. Når det først legges til grunn at det kom ut 170 sedler, må det legges til grunn at A på et tidspunkt, antakelig før hun gikk ned fra kontoret, delte 170 sedler i tre deler, hvorav én del ikke er kommet til rette. Det er etter flertallets syn grunn til å understreke at A bekrefter at hun bestilte tømming av 170 sedler. Dette tallet må derfor ha vært fremme i hennes bevissthet i det aktuelle tidsrom. Det er vanskelig å se at hun kan ha « glemt » et så stort antall sedler som 70 – eller oversett differansen på 70 sedler – etter å ha lagt 75 i safen og 25 i kasse 2. De 70 sedlene utgjør nærmere halvparten av det samlede antall sedler hun må ha visst var tømt ut av seddelkassetten i kasse 1 umiddelbart før.

Med bakgrunn i ovenstående finner flertallet det også helt usannsynlig at andre skal ha tilegnet seg de 70 sedlene. Det er i det aktuelle tidsrom – dvs. før butikken åpnet – kun én kollega som bevislig gikk opp til kontoret der de 70 sedlene ifølge A må ha ligget synlig. Denne kollegaen nekter for at det lå pengesedler på pulten da hun kom opp for å sjekke epost på PC som sto der. Det ville da også ha vært en svært lemfeldig håndtering fra As side av et relativt stort pengebeløp å la 70 sedler ligge synlig på pulten. Når dette er sagt, kan det ikke utelukkes at sedlene ble lagt igjen skjult på kontoret av A, men det behøver flertallet ikke gå nærmere inn på.

Mindretallet – meddommer Pettersbakken – er etter en samlet vurdering kommet til en annen konklusjon. Selv om også mindretallet tar utgangspunkt i at det ble tømt 170 stykker sedler av valør 200 ut av seddelkassetten, knytter det seg såpass stor usikkerhet rundt hva som deretter egentlig skjedde, at tvilen må komme A til gode. Mindretallet har merket seg at A på et stadium selv ba om at saken ble politietterforsket og mener at dette støtter mindretallets konklusjon.

Mindretallet mener ellers at avskjeden heller ikke står seg som oppsigelse.

Etter omstendighetene finner mindretallet ikke grunn til å gå inn på de økonomiske krav som er pådømt av tingretten.
Mindretallet finner derfor at anken bør forkastes og A bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
En samlet lagmannsrett vil kort bemerke at saksbehandlingen av avskjedssaken fra arbeidsgiversiden – samlet vurdert – tilfredsstiller de krav som må antas å gjelde. Likevel finner lagmannsretten det uheldig – om enn ikke helt uvanlig i andre tilsvarende saker – at A ble spurt om hun ville ha bisitter i det første møtet omtrent samtidig med at møtet etter planen skulle avholdes. Videre sitter lagmannsretten igjen med et inntrykk av at den ansvarlige for gjennomføring av sikkerhetssamtalen med A nok har gått noe langt i å utfordre henne ved mer enn å antyde at hun var « skyldig », herunder be henne ikke ha foldete armer foran kroppen for på den måte å « lukke » seg.

Etter dette gis den ankende part – i tråd med flertallets konklusjon i bevisspørsmålet – medhold i sin prinsipale påstand om frifinnelse.
A må – også det i tråd med flertallets oppfatning – dekke den ankende parts saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten overensstemmende med regelen i tvisteloven § 20-2 annet ledd første punktum, jf. § 20-9 annet ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger tungtveiende grunner som gjør at ankemotparten helt eller delvis kan fritas for omkostningsansvaret, jf. § 20-2 tredje ledd. Den ankende part har for lagmannsretten krevet 86 210 kroner, hvorav 84 150 kroner er honorar og resten utgifter. I tillegg kommer ankegebyr med 25 800 kroner, til sammen 112 010 kroner. For tingretten krevet den ankende part i alt 91 377 kroner, hvorav 85 200 kroner er honorar, og resten utgifter. Lagmannsretten legger til grunn at beløpene er uten merverdiavgift. Saksomkostningsoppgavene har ikke foranlediget bemerkninger fra den andre siden og legges til grunn som å gjelde nødvendige utgifter, jf. § 20-5 første ledd.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning

1. NG Kiwi Øst AS frifinnes.
2. A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale NG Kiwi Sør AS 112.010 – etthundreogtolvtusenogti – kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.
3. A dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale NG Kiwi Sør AS 91.377 – nittiéntusentrehundreogsyttisyv – kroner i saksomkostninger for tingretten.