Det regjeringsoppnevnte tomtefestelovutvalget, ledet av den anerkjente professor Kåre Lilleholt, har avgitt utredning om endringer i tomtefesteloven. Et flertall foreslår fem ulike modeller for regulering av festeavgiften når en fester benytter sin rett til å kreve forlengelse av festet. Hver av disse modellene er etter flertallets oppfatning tilstrekkelig til å bringe norsk lov i samsvar med eiendomsvernet etter menneskerettskonvensjonen.

iStock_000010233870XSmall

Det var etter at Norge i 2012 tapte spørsmålet om lovligheten av de Norske reglene om tomtefeste i Menneskerettighetsdomstolen, at det tidligere i år ble satt ned et utvalg for å vurdere endringer tomtefesteloven.

På bakgrunn av dommen, nedsatte Stoltenberg II-regjeringen et utvalg for å evaluere en endring av reglene, slik at de kommer i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Et mindretall i utvalget, representanten for Tomtefesterforbundet, er kritisk til utvalgets mandat og opplegget for arbeidet og kan ikke stille seg bak flertallets forslag. Mindretallet har et forslag til modell for regulering av festeavgiften som flertallet ikke har hatt anledning til å vurdere nærmere.

Valget mellom de fem modellene er etter flertallets syn i første rekke et politisk spørsmål. Medlemmene har likevel uttalt seg om hvilken modell de selv ville foretrekke. To medlemmer går inn for en såkalt engangsløftsmodell, som tar utgangspunkt i reglene om en engangsregulering av avgiften i avtaler som åpner for regulering av avgiften på grunnlag av tomteverdi.

To andre medlemmer går inn for en såkalt kombinasjonsmodell. Her blir avkastningsrenten satt til 2,5 prosent av tomteverdien, og i tillegg skal det gjelde et minste og høyeste beløp for den årlige festeavgiften.