Å skape morsomme konsepter og komme med kreative ideer er én ting. Å omsette disse i et skikkelig visuelt uttrykk, representerer en helt annen type utfordring. Det er derfor ikke overraskende at bilder, videoer, musikk og annen type kunst, generert av kunstig intelligens, har tatt av i sosiale medier den seneste tiden: Å lage maskingenererte bilder basert på en tekstlinje har plutselig blitt noe alle kan gjøre på noen få sekunder.  

Den økende produksjonen av KI-generert kunst har samtidig vekket noen rettslige spørsmål. Hva har du egentlig rett til å gjøre med bildet, videoen eller musikken etter at du har fått den i fanget? Er det fritt frem, eller har kunsten et opphavsrettslig vern? 

Åndsverkloven regulerer 

Her til lands reguleres opphavsretten av åndsverkloven. I tillegg til er det noen internasjonale konvensjoner som gir regler på området.  

Utgangspunktet etter åndsverkloven er at den som skaper et åndsverk (litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats), har opphavsretten til verket, og betegnes som oppahaver.   

I vår sammenheng skulle man derfor ved første øyekast tro at AI-modellen har opphavsretten til bildet: det er jo den som har skapt åndsverket. Men etter åndsverkloven er det kun mennesker som kan skape åndsverk. Dette fremgår ikke uttrykkelig av loven, men følger forutsetningsvis flere steder.  

Eksempelvis heter det av lovens § 11 at «[v]ernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etter [utløpet av ulike situasjoner]». Opphaveren må med andre ord ha levd og død. AI-modeller lever og dør ikke.   

Maskinene har ikke noe vern

I utgangspunktet er maskiner altså ikke rettssubjekter som nyter noe opphavsrettslig vern etter dagens lov. Med andre ord besitter ikke maskinene alene noe vern. Ved bruk av en alminnelig tekst-til-bilde AI-modell, slik som de aller fleste av oss bruker, genereres det bilder på bakgrunn av våre instruksjoner. Men det er maskinen som gjør all jobben. Da gjelder det vanskelig noen form for opphavsrett.   

Det er derfor ikke overraskende at OpenAI i sine brukervilkårene for DALL·E 2 (deres bildegenerator), har fastsatt at brukeren tildeles eventuelle rettigheter til det genererte bilde-innholdet.  

 

 

Unntak? 

Men er situasjonen en annen når mennesker spiller en større rolle, og sammen skaper kunsten sammen med maskinene? Vel, det må under enhver omstendighet kreves betraktelig med menneskelig påvirkning. 

Dersom du eksempelvis maler et eget kunstverk, tar bilde av det og ber AI-modellen «finpusse» bildet, vil det gjerne være tale om et bilde underlagt opphavsrett. Vi snakker jo da fortrinnsvis om et kunstverk som er et resultat av at en persons frie og kreative valg: det er ikke AI-modellen som står for den største jobben.   

På samme måte vil et bilde du finner på Google (som i utgangspunktet er underlagt opphavsrett), fortsatt være underlagt den samme personens/selskapets opphavsrett selv om du ber en AI-modell gjøre visse endringer på dette. 

De ovenfornevnte situasjonene er imidlertid klart annerledes enn den der AI-modellen opererer tilnærmet alene. Og slik dagens regulering er, har i utgangspunktet alle rett til å bruke kunst utelukkende generert av AI. Dette uten kostnad, og uten å måtte innhente tillatelse fra AI-modellen eller andre. Det kan likevel være lurt å gjøre seg oppmerksom på, og sette seg inn i, brukervilkårene til de ulike AI-modellene som finnes.