Aksjeselskap – AS – er den mest utbredte selskapsformen i Norge. I denne artikkelen gis en oversikt over hva et AS er, samt hva som kreves for å opprette et aksjeselskap.

as starte aksjeselskap
Regjeringen har de siste årene foretatt flere endringer i aksjeloven for å gjøre det enklere for entreprenører og gründere som ønsker å starte aksjeselskap. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de kravene ved stiftelse av aksjeselskap per per september 2013.

 

Hva er et aksjeselskap?

Aksjeloven (asl.) § 1-1 definerer et aksjeselskap på følgende måte:

«Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.»

Et AS skiller seg fra andre personlige selskapsformer som enkeltpersonforetak og DA ved at det er et selskap der ingen av eierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser.

Les også artikkelen : Starte selskap – valg av selskapsform

Som aksjeeierne hefter du altså ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.

Kreditorer må derfor søke dekning i selskapets midler, noe som beskytter aksjonærenes privatøkonomi.

 

Aksjekapital

Aksjekapitalen er den kapital – eller de verdier – som skal sikre at selskapet kommer i gang, og løpende har en forsvarlig grunnkapital i forhold til driften av selskapet.

Kravet til aksjekapital er minimum NOK 30.000,- jfr. asl. § 3-1.

Det er viktig å være oppmerksom på at det her er snakk minimumskapital. Selskapet skal til enhver tid både ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.(aksjeloven § 3-4)

Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer og hver aksje skal lyde på samme beløp.

Dersom aksjekapitalen utelukkende består av penger kan aksjekapitalen bekreftes av revisor eller finansinstitusjon. Dersom aksjekapitalen består av tingsinnskudd (dvs. annet enn penger), må det utarbeides en åpningsbalanse jfr. asl. § 2-8.

Det er kun eiendeler som kan balanseføres etter regnskapsloven som kan brukes som aksjeinnskudd. Eiendelene skal vurderes til deres «virkelig verdi» og i de fleste tilfeller vil derfor en taksering være påkrevd.

Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser, og en revisor må avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar med nevnte reglene.

Etter lovendringen i 2013 er det åpnet for at  tredjestats revisorer (innen EØS-området) som har godkjenning fra Finanstilsynet (virksomhet på midlertidig grunnlag) kan bekrefte åpningsbalansen.

Åpningsbalansen med revisors erklæring skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen, jf § 2-9.

Kravene til utarbeidelse av åpningsbalansen gjelder også der selskapet skal bli part i en avtale, eller noen av aksjonærene skal gis særskilte rettigheter etter asl. § 2-4.

 

Konstituerende generalforsamling – stiftelsesmøtet

Den formelle stiftelsen av selskapet skjer i den konstituerende generalforsamling / stiftelsesmøte gjennom signering av stiftelsesdokumentet.

Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter og annen nødvendig informasjon om stifterne og selskapet.  

Aksjelovens krav til vedtektene følger av asl. § 2-2 som fastsetter følgende minstekrav til innholdet:

  • selskapets foretaksnavn,
  • den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor,
  • selskapets virksomhet,
  • aksjekapitalens størrelse, jf § 3-1,
  • aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf § 3-1.

Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene i tillegg inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.

Til stiftelsesdokumentet stiller asl. § 2-3 følgende minstekrav:

  1. stifternes navn eller foretaksnavn, 2 adresse og fødselsnummer 3 eller organisasjonsnummer; 4
  2. antallet aksjer som skal tegnes av hver av stifterne;
  3. det beløpet  som skal betales for hver aksje (aksjeinnskudd);
  4. tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd, jf § 2-11; 7
  5. hvem som skal være medlemmer av selskapets styre;
  6. hvem som skal være selskapets revisor dersom selskapets årsregnskap skal revideres, jf. § 7-6 femte ledd.

Dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må dette også tas inn i stiftelsesdokumentet. Registrering av aksjeselskap i Foretaksregisteret Aksjelselskapet må registreres i Foretaksregisteret før det har lov til å starte opp virksomheten.

Registreringen kan foretas ved hjelp av skjemaet Samordnet registermelding (kr. 6.797) , eller elektronisk via Altinn (kr. 5.666,-). Når foretaket er registrert vil Brønnøysundregisteret utstede en firmaattest som bekrefter at selskapet er registrert i Foretaksregisteret.

 

Advokathjelp til å starte aksjeselskap?

Har du behov for selskapsrettslig bistand, eller advokathjelp til å stifte AS?

Selve stiftelsen av et AS er en relativt enkel prosess. Det er imidlertid andre spørsmål som dukker opp i tilknytning til stiftelsen av selskapet som kan være mer komplisert. Skal det være ulike aksjeklasser? Hva skal reguleres i en egen aksjonæravtale? Skal man bruke standardvedtekter fra en mal som er benyttet av tusenvis av andre selskaper i alle mulige bransjer, eller bør det utarbeides vedtekter som er tilpasset selskapets forretningsplan?

Fyll ut skjemaet på denne siden (klikk her) , så blir du kontaktet av en erfaren forretningsadvokat fra Brækhus Advokatfirma i Oslo som kan bistå deg med alle former for spørsmål innen selskap og skatt.

Du kan også ringe oss på telefon (+47) 21378000

Hvis du ønsker å lese om skatterettslige spørsmål, besøk vår nettside www.skatterettsadvokaten.no