Hvorfor skal du opprette en ektepakt?

 

 

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, som følger lovens formkrav, og regulerer hva som skjer med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Det som er spesielt med ektepakter, og som skiller de fra andre avtaler, er at ektepakten må oppfylle de samme formkrav som testamenter.

 

Hvorfor inngå ektepakt?

Alle ekteskap tar slutt. Ekteskapet avsluttes enten ved død eller skilsmisse. Ektepakter har som formål å regulere det økonomiske oppgjøret mellom partene ved skilsmisse.

Ekteskapsloven har regler for hvordan formuen skal deles mellom ektefellene ved skilsmisse. Hvis man ønsker at ekteskapslovens regler skal gjelde fullt ut, har man ikke behov for en ektepakt.

Dersom ektefellene ikke har avtalt en annen formuesordning, vil man etter loven ha felleseie. Dersom ektefellene har felleseie skal ektefellenes samlede formuer  som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Det skal imidlertid nevnes at man etter ekteskapsloven har en egen regel om skjevdeling, som gjør at hver part kan holde det man hadde utenfor deling det man hadde med inn i ekteskapet. Skjevdelingsregelen har imidlertid sine svakheter for den som ønsker å sikre seg sin egen økoomi ved skilsmisse. Blant annet stilles det krav om at midlene er i behold. Dette kan skape bevismessig tvil.

Skal man ha en annen ordning enn reglene om felleseie med eventuell skjevdeling, kreves ektepakt. 

Ektepakter inngås altså når ektefellene ønsker at verdiene skal fordeles på en annen måte enn lovens delingsregel.

Det kan være flere årsaker til at man ønsker dette. Typisk ønsker den ene selv å beholde visse goder eller verdier – enten det er eiendom, aksjer eller andre aktiva, eller en ønsker å sikre at den andre parten får verdier utover sin del av felleseiet ved død.

 

Hvilke formuesordninger må nedfelles i ektepakt?

Med «formuesordning» menes hvordan ektefellene har innrettet eierskapet til formue, inntekter og utgifter. Visse formuesordninger må som nevnt inngås som ektepakt for å få betydning ved en skilsmisse:

Avtale om særeie må inngås ved ektepakt (ekteskapsloven § 42).

Gaver som er større enn det som er vanlig (gaver ut over «leilighetsgaver») må reguleres på samme måte. Dette gjelder også overføring av eiendom. I tillegg må denne type ektepakter tinglyses i Brønnøysundregisteret.

Videre må avtale om skjevdeling inngås ved ektepakt. Skjevdelingsregelen er lovfestet, og gjelder uansett om ektepakt inngås eller ikke, men vil man spesifisere de ulike midlene eller gjenstandene kommer reglene om ektepakt til anvendelse. Betydningen av slike avtaler er imidlertid ikke lenger så stor; midlene sikres minst like godt ved særeie. Det vanligste er nok avtaler om at skjevdeling ikke skal finne sted.

Hvilke ordninger kan nedfelles i ektepakten?

Her er det stor grad av avtalefrihet. Det viktige er å ta utgangspunkt i ektefellenes situasjon og behov. Det vises spesielt til artikkelen om særeie.

Hvilke formkrav er det til en ektepakt?

For at en ektepakt skal komme til anvendelse ved skiftet må den være formgyldig. Det er strenge formkrav for inngåelse av ektepakter:

1. Ektepakten må inngås skriftlig.
2. Ektefellene må samtidig og i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift.
3. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede.
4. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen.
5. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte.