Separasjonstiden er den lovbestemte perioden der ektefellene må ha opphold i samlivet. Separasjonstidens lengde avhenger av om det er søkt separasjonsbevilling fra fylkesmannen eller ikke.

Normalt vil en ektefelle som ønsker skilsmisse kreve separasjonsbevilling. Dersom partene har felles barn under 16 år må det gjennomføres mekling før separasjonsbevilling blir gitt.
Separasjonstiden begynner å gjelde fra den tid fylkesmannen gir separasjonsbevilling.
Når separasjonen har vart i ett år, kan det fremmes begjæring om skilsmisse.
Det er viktig å huske at en separasjon blir ugyldig dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. Prinsippet er imidlertid at for at en separasjon skal være i samsvar med loven, kan ektefellene ikke lenger «dele bord og seng» som det het i gamle dager.
Hvis det ikke foreligger formell separasjon, men partene det likevel er klart at samlivet har opphørt, kan hver av ektefellene kreve skilsmisse når samlivet har vært brutt i minst to år.
[box type=»info» style=»rounded» border=»full»]Separasjonstiden ved bevilling fra Fylkesmannen er 1 år fra separasjon ble innvilget.
Separasjonstid ved faktisk samlivsbrudd er 2 år. [/box]
[box type=»note» icon=»»]For oversikt over hvilke skilsmismissepapirer som må fylles ut i skilsmisseprosessen, se denne artikkelen på skilsmisse.com.[/box]