Fullmakter har stor praktisk betydning, både for private og i næringslivet. Men når foreligger det juridisk sett en gyldig fullmakt? Og hvordan kan en fullmakt utformes?
[box type=»tick» size=»large» style=»rounded»]Mål: Når du har lest denne artikkelen, skal du ha fått grunnleggende kunnskap om utforming og bruk av fullmakter.[/box]
En fullmakt kan man blant annet ha i kraft av sin stilling, for eksempel en innkjøpssjef som daglig må inngå avtaler på vegne av sin bedrift. Eller det kan være den fullmakten man gir en annen i form av en disposisjon mellom fullmaktsgiver og fullmektig.
Disposisjonen – fullmakten – legitimerer at fullmektigen har fått kompetanse fra fullmaktsgiver til å handle på deres vegne.
Det kan for eksempel være å gi noen fullmakt til å opptre på deres vegne for å selge en bolig, eller det kan være fullmakt til å styre økonomi og bankforbindelser, slik man har sett i TV-programmet «Luksusfellen».
De to eksemplene over viser fullmakt med forskjellige grader av begrensninger. Det å overlate oppgaven med å selge en bolig knytter fullmakten i stor grad konkret til boligen og omstendighetene rundt boligsalget:
- Inngå kontrakt med megler,
- godta bud,
- signere kjøpskontrakt
- osv.
Generelle fullmakter
En fullmakt som gir kompetanse til å styre økonomien har en langt mer generell karakter. Poenget er at fullmakten bør begrenses til det du vil at fullmektigen, på dine vegne, skal råde over.
Du ønsker å utforme en fullmakt, det første først. For at det ikke skal være noen tvil om hva slags disposisjon vi her står overfor så ha overskriften «Fullmakt», enkelt og greit. Så er det selvsagt nødvendig å ha med navn og hva fullmakten gjelder.
Ved å bruke denne fullmakten vil Peder Ås kunne legitimere at han har kompetanse til å kjøpe en ny telefon og binde opp Kari Nordmann til et abonnement hos forhandleren. Fullmakten over er et eksempel på en ganske konkret fullmakt, i det den gir kompetanse til å inngå avtale om kjøp av telefon og tegning av abonnement.
Men alt er som kjent relativt. I fullmakten kan det ligge begrensninger og instrukser av forskjellig art som setter grenser for den kompetansen som gis, som vist i eksempelet over.
Hva skjer dersom fullmektigen overskrider den grensen fullmakten setter?
Det kan bli inngått bindene avtale med tredjemann, selv om fullmektigen strekker kompetansen lenger enn det fullmakten gir adgang til. Så lenge tredjemann er i god tro, altså handler i den tro at fullmektigen har kompetanse.
For å illustrere kan vi tenke oss at A vil forhandle om kjøp av en bil fra B, men ettersom A ikke har anledning til å møte personlig gir hun C fullmakt til å forhandle i hennes sted. Fullmakten gir C kompetanse til å kjøpe bilen, men ikke til en pris høyere enn 100.000 kroner. A gir beskjed til B om at C vil forhandle frem avtale på hennes vegne. Dersom C inngår avtale på vegne av A om kjøp av en pelskåpe til 70.000 kroner er vi klart utenfor de grenser fullmakten gir og det blir ingen avtale. Dersom C inngår avtale på vegne av A om kjøp av bilen til 120.000 kroner er det innenfor fullmaktens grense, men utenfor den interne instruksen mellom A som fullmaktsgiver og C som fullmektig. Bindende avtale vil være inngått så lenge det er her snakk om en selvstendig fullmakt og at B er i aktsom god tro.
I Brækhus Advokatfirma i Oslo har vi god kompetanse om fullmakter og andre avtalerettslige spørsmål.
Christoffer Bore
Christoffer Bore er student ved Juridisk Fakuktet ved Universitetet i Oslo, og arbeider som trainee i Brækhus Advokatfirma i Oslo.
Relaterte artikler
5. februar 2014
Viktig Høyesterettsdom om signaturforbehold
Hva skal til for å sikre seg at man ikke blir bundet til en avtale før den er…
Comments are closed.