Skjevdeling er betegnelsen på en rett ektefellene kan ha til å holde vise verdier utenfor deling ved skilsmisse. I denne artikkelen gis en nærme beskrivelse av denne viktige regelen – som kan få stor betydning for fordelingen av verdiene ved skilsmisseoppgjøret.

Skjevdeling etter ekteskapsloven § 59

Reglene om skjevdeling innebærer at hver av ektefellene kan holde verdier utenfor delingen dersom vedkommende enten

  • hadde verdiene før ekteskapets inngåelse, eller det er snakk om
  • verdier som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen

 

Regelen om skjevdeling finner vi i ekteskapsloven (lov om ekteskap) § 59. Bestemmelsen lyder:

 

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

 

 

Skjevdeling av verdier – ikke eiendeler

Skjevdelingsregelen gir kun ektefellen rett til verdien av skjevdelingsmidlene, og altså ikke en rett til selve eiendelen. Hvem som skal ha de ulike eiendelene, avgjøres av egne regler.

 

Skjer skjevdeling automatisk?

Skjevdeling er ikke noe man automatisk legger til grunn ved skiftet, og må kreves av den som ønsker å gjøre gjeldende et skjevdelingskrav. Det er imidlertid ikke noe uvanlig eller oppsiktsvekkende at man gjør krav på skjevdeling – de fleste oppfatter reglen som naturlig og rettferdig.

Det som kan kreves skjevdelt er for det første verdier ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått.

 

Netto verdi som kan skjevdeles

Skjevdelingskravet er et nettokrav. Litt forenklet sagt vil dette si at opprinnelig gjeld knyttet til gjenstanden trekkes fra skjevdelingskravet. Verdistigning eller verdifall på den aktuelle gjenstanden påvirker hva som kan kreves skjevdelt.

 

Krav om dokumentasjon

For at skjevdeling skal kunne kreves må det finnes en forbindelse mellom den opprinnelige skjevdelingsverdien og verdiene som er i boet på skiftetidspunktet.

Hvis den opprinnelige skjevdelingsposten, for eksempel en eiendom eller en aksjepost, er intakt ved skiftetidspunktet er kravet oppfylt.

Er den opprinnelige skjevdelingsposten byttet ut med en annen gjenstand kan også skjevdelingskravet være i behold.

Dette vil være tilfelle for eksempel der feriestedet ved sjøen er solgt, og pengene er brukt til å kjøpe ny hytte på fjellet.

Også der arvede midler er brukt til å betale ned gjeld på eiendeler som tilhører ektefellens rådighetsdel, vil skjevdelingskravet være i behold. Retten til skjevdeling gjelder uansett hvor mange ombytninger som er foretatt. Imidlertid kan det lett oppstå tvil om skjevdelingsposten er i behold der ombytningene er mange, og det ikke er lett å følge skjevdelingspostens utvikling.

Er skjevdelingsverdiene brukt opp, finnes det ikke lenger verdier som kan føres tilbake til den opprinnelige skjevdelingsposten. Kravet er derfor tapt.

En ektefelle som for eksempel selger aksjer vedkommende hadde før ekteskapet for å finansiere en dyr bryllupsreise, vil derfor selvsagt ikke kunne kreve den opprinnelige verdien skjevdelt ved et etterfølgende skifteoppgjør.

 

Hva skjer ved verdiendringer?

Som hovedregel vil skjevdelingsverdiene ha endret seg i løpet av ekteskapet. Fast eiendom kan ha steget i verdi eller en bil kan ha tapt seg i verdi. Verdiøkning eller avkastning av skjevdelingsmidler kan også skjevdeles. Har det skjedd en verdiøkning, og verdiøkningen derimot skyldes innsats fra ektefellene kan denne normalt ikke kreves skjevdelt. Dette fordi en slik innsats gjør at vilkåret om at nåverdien skal kunne tilbakeføres til den opprinnelige skjevdelingsposten ikke er oppfylt. Har en av ektefellene arvet en bolig, og denne under ekteskapet har økt i verdi etter at ektefellene sammen har påkostet boligen vil ikke økningen som skyldes ektefellenes innsats kunne kreves skjevdelt.

Dette kan være annerledes dersom boligen er arvet som særeie, men da kan det tenkes at den andre ektefellen kan ha et vederlagskrav.

Skyldes derimot verdiøkningen markedssvingninger, kan nåverdien kreves skjevdelt. I slike tilfeller kan man føre nåverdien tilbake til den opprinnelige verdi. Dette vil også kunne gjelde der eiendelen er ombyttet.

Har skjevdelingsposten sunket i verdi er det kun nåverdien som kan kreves skjevdelt.

 

Unntak fra retten til å kreve skjevdeling

Dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat, kan denne retten helt eller delvis falle bort. Dette er imidlertid en snever unntaksregel. Momenter i vurderingen vil være ekteskapets varighet, ektefellenes innsats for familien og hvordan den økonomiske situasjonen til dem begge er. Har ektefellene vært samboere en lang tid før ekteskapsinngåelsen, og den ene har bidratt til å øke den andre parts skjevdelingspost før ekteskapet vil denne unntaksregelen kunne være aktuell.

 

Rett til utvidet skjevdeling for verdier skapt under ekteskapet

Dersom sterke grunner taler for det kan skjevdelingskravet utvides til å også omfatte verdier som er skapt under ekteskapet. Dette unntaket vil svært sjeldent være aktuelt i praksis, da vurderingen av om det foreligger sterke grunner er svært streng. I praksis er det det for vanskelig å få gjennomslag for en slik form for skjevdeling.