Ferske tall fra Arbeidstilsynet teller 26 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge i 2023. Bare én av disse var kvinne. De siste ti årene er det kun i 2016 at antallet omkomne var lavere enn hva det var i fjor. Antall arbeidsskadedødsfall er likevel omtrent på samme nivå som i 2022. Dette året døde 27 arbeidstakere på jobb.

Til tross for nedgang, er det fortsatt en betydelig vei å gå for å oppnå nullvisjonen for arbeidsskadedødsfall.

Det er trafikkulykker som var den vanligste ulykkestypen i fjor: åtte stykker døde som følge av denne typen ulykker. Dernest er det klemulykker og fallulykker som går igjen oftest. Samlet sett skjedde arbeidsskadedødsfallene i ti ulike næringer. Bygg- og anleggsvirksomhet er øverst med seks dødsfall. Hva angår forretningsmessig tjenesteyting, var tallet én.

Ingen omkom i arbeidsulykker i Oslo, Agder, Vestfold eller Svalbard i fjor. Sett bort fra disse fylkene, omkom det én person i hvert av de øvrige. Vestland med flest: fem stykker døde her.

Se hvordan du som arbeidsgiver skal opptre i tilfelle dødsfall på din arbeidsplass lenger ned i saken.

De eldste mest utsatt

Tallene fra Arbeidstilsynet viser at de eldste er mest utsatte for arbeidsulykker. Av de totalt 26 som døde i fjor, var 11 av disse 55 år eller eldre. Dette samtidig som arbeidstakere over 55 år i overkant bare utgjør 20 prosent av alle sysselsatte i Norge.

Monica Seem i Arbeidstilsynet er likevel noe overrasket over funnene.

– Tallene viser at de eldste arbeidstakerne fortsatt er mer utsatt for arbeidsskadedødsfall enn yngre arbeidstakere. Vi vet ikke helt hvorfor eldre er overrepresentert, men det kan være en kombinasjon av fysiologiske endringer og forhold knyttet til arbeidet, sier hun til Arbeidstilsynet.

– Arbeidsgiver har et viktig ansvar

Til tilsynet fremhever Seem videre at arbeidsgiver har et viktig ansvar hva angår kartlegging og vurdering av risiko, samt et ansvar når det gjelder å iverksette risikoreduserende tiltak.

– Dette er viktig for at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en sikker måte. Ansvaret for kartlegging og risikovurdering gjelder både planlagte arbeidsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver og når det oppstår uventede situasjoner og avvik i planlagte oppgaver, sier hun.

Seem får støtte av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

– Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst, gjennom å kartlegge risiko og forebygge ulykker. Disse tallene viser at det ikke alltid blir fulgt godt nok opp, og at det for ofte får fatale følger. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet må styrkes for å komme nærmere nullvisjonen for dødsfall, sier AP-politikeren til Dagsavisen.

JuridiskABC støtter opp under nullvisjonen

Vi i JuridiskABC er enig i at arbeidet med å forhindre ulykker må intensiveres. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar ved å identifisere risikoer og iverksette forebyggende tiltak for å sikre at alle arbeidstakere kan utføre jobben sin trygt.

Å redusere antall arbeidsskadedødsfall krever et samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Med felles innsats kan vi nærme oss målet om null arbeidsskadedødsfall og sikre at alle arbeidstakere kommer trygt hjem fra jobb.

Varslingsplikt etter arbeidsmiljøloven

Enhver arbeidsgiver som opplever at en arbeidstaker blir utsatt for dødsfall eller alvorlig ulykke har, naturlig nok, en plikt til å si ifra om dette. Loven sier følgende at «dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Arbeidsgiver skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen» jf. første ledd.

Varslingsplikt gjelder altså for enten dødsfall eller alvorlig skade «ved arbeidsulykke». I dette ligger det et krav om at det er tale om dødsfall eller skader som har oppstått i en bestemt sammenheng – ulykke på arbeidsplassen. I tillegg kreves det at det er årsakssammenheng mellom dødsfallet/skaden og ulykken på arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven har imidlertid ingen legaldefinisjon av uttrykket «arbeidsulykke». Men det har folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning. Med «arbeidsulykke» skal vi forstå det samme som «en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.». Som arbeidsulykke regnes også en «konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid.», jf. folketrygdloven §13-3 annet ledd.

I noen tilfeller kan det likevel være uklart hvorvidt en ulykke er arbeidsrelatert. Det kan eksempelvis være tilfellet at den skadelidende ikke var utsatt for ulykken i arbeidstiden, men at vedkommende var på arbeidsplassen da ulykken fant sted. Under enhver omstendighet vil imidlertid reelle hensyn tilsi at arbeidsgiver melder fra om dødsfallet/ulykken i et slikt tilfelle. Det er, enkelt sagt, bedre å være på den sikre siden.

Med LawAi får du svarene du trenger

Dersom du som arbeidsgiver sitter inne med arbeidsrettslige spørsmål av denne eller lignende art, anbefaler vi deg å ta en titt på vår plattform LawAi. Denne er skapt av juridiske eksperter og gir øyeblikkelige svar på dine arbeidsrettslige spørsmål og utfordringer. AI-verktøyet hjelper deg som virksomhetsleder med spørsmål knyttet til arbeidsrett, for eksempel temaer som dette om varsling ved dødsfall og ulykker.

Ved å bruke LawAi kan du redusere kostnader knyttet til juridisk rådgivning og opplæring av ansatte, samtidig som tjenesten enkelt kan tilpasses dine interne prosesser. Vi opererer innenfor de juridiske rammene for AI-verktøy i Norge og samarbeider blant annet tett med Datatilsynet. Uansett om du vil ha svar på arbeidsrettslige problemstillinger, optimalisere daglige rutiner, ta generelt bedre beslutninger eller holde deg konkurransedyktig, kan LawAi gjøre en betydelig forskjell for din bedrift. Lurer du på hva AI kan tilføre din virksomhet? Bestill en demo av Juridisk ABCs tjeneste nå på www.lawai.no.