Tidligere i april skrev Klassekampen at forlaget Legatum Publishing forbereder utgivelsen av en engelskspråklig lydbok. En ikke hvilken som helst lydbok: Den skal bruke kunstig intelligens til å etterligne stemme, nærmere bestemt Knut Hamsuns stemme. VG fanget opp nyheten, og det gikk ikke lang tid før det oppsto debatt. Er det etisk riktig å bruke kunstig intelligens på denne måten? Og er det lovlig?

Du lurer kanskje først og fremst på hvordan det er mulig. Jo, kunstig intelligens etterligner stemmer ved å analysere og modellere lydopptak for å fange opp unike stemmekarakteristikker. Intonasjon, tonehøyde og tempo inngår i analysen. Algoritmene trener deretter på store datasett for å lære å assosiere ord med de riktige lydene, slik at de kan gjenskape stemmer som høres naturlige og autentiske ut. De ulike algoritmene kan så tilpasses, slik at det kan skapes etterligning av spesifikke stemmer. På samme måte kan helt nye stemmer skapes. Tjenester som Eleven Labs, Uberduck.ai og Voice.ai er ledende aktører på dette feltet.

Torvund, Nadheim og Wessel-Aas
Tilbake til Hamsun. I Rett24 ble debatten rundt stemmeetterligningen satt i juridiske rammer. Det har blitt publisert tre artikler. Først ut var jusprofessor Olav Torvund. Han argumenterer for at forlagets utgivelse vil være berettiget, under henvisning til at ingen lov forbyr denne typen aktivitet.

Advokatfullmektig Morten Smedal Nadheim argumenterer på den annen side for at Torvunds argumentasjon ikke er holdbar. Han mener lovligheten vil bero på både hvordan forlaget bruker stemmen, og på i hvor stor grad hensynene bak markedsføringsloven og immaterialrettslovene gjør seg gjeldende. Jon Wessel-Aas, som står for det tredje innlegget, støtter Torvund – også han under henvisning til at det ikke er hjemmel i lov for å forby nyvinningen.

Hvem har rett?
Men hvem har egentlig rett?

Når kunstig intelligens genererer en stemme er denne stemmen, for en ytring å betrakte, vernet av Grunnloven § 100 (også ytringens form og middel omfattes). Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for slike ytringer, med mindre det er klar lovhjemmel for det, samtidig som inngrepet er nødvendig og forholdsmessig. Knut Hamsuns verker ble videre opphavsrettsfrie fra 1. januar 2023, etter å ha vært beskyttet i 70 år etter forfatterens død, jf. åndsverklovens § 11. Dette tillater gjenutgivelse av hans verker, uten tillatelse fra arvinger eller andre. Krav på vederlag bortfaller også.

Åndsverklovens § 16 beskytter opptak av utøvende kunstnere, og en utøvende kunstner har enerett til å råde over sin fremføring av et verk eller tradisjonsuttrykk. Men vernet gjelder for utøvende kunstnere, det gjelder ikke et vern mot etterligning.

Det argumenteres for at verken Grunnloven, EMK eller åndsverksloven gir grunnlag for å nekte forlaget å utgi stemmen til Hamsun. Men hva sier rettspraksis?

 «Stemmen min får du aldri»
I rettspraksis har etterligning av andres stemmer blitt behandlet. Dommen inntatt i LB-1998-76 gjaldt Pål-Bang Hansens og hans stemme. Denne hadde blitt etterlignet i en radioreklame for et filmprodukt.

Pål Bang-Hansen mente at hans person var benyttet rettsstridig og ansvarsbetingende i innslaget. Han anførte at innslaget var egnet til å skape negative assosiasjoner om hans faglige virke som filmjournalist og kulturarbeider med tilsvarende negative virkninger for ham som privatperson.

Spørsmålet var om det i norsk rett er en regel som gir Bang-Hansen vern mot å bli etterlignet i reklameinnslag. Lagmannsretten kom til at det ulovfestede personvern ga beskyttelse mot slik bruk i reklame.

Etter lagmannsrettens syn var reklameinnslaget et ulovlig inngrep i Hansens integritet og nøytralitet, og han ble tilkjent kr 20.000 i erstatning. Likevel tok ikke lagmannsretten avstand fra den ankende parts anførsel om at det i «utgangspunktet er […] tillatt å bruke etterligninger av en person i reklameøyemed», og at det bare er «de urimelige etterligninger som er ulovlige.».

Sett i lys av at etterligningen av Hamsun vanskelig kan tenkes karakterisert som urimelig, kan lagmannsrettsdommen tas til inntekt for at bruken av Hamsuns stemme er lovlig.

Vi trenger regulering
Men dommen regulerer ikke, på samme måte som lovene ikke gjør det, vårt spørsmål direkte. Uten holdepunkter for rettsstrid må det foreløpig kunne konkluderes med at forlagets planer er lovlige. Mer klarhet i de rettslige rammene vil vi trolig få etter, og hvis, utgivelsen ser dagens lys.

Det som under enhver omstendighet er klart, er at tvisten mellom Legatum Publishing og Hamsuns etterkommere illustrerer viktigheten av klar lovgivning og retningslinjer for bruk av kunstig intelligens.